BELØNNING: Hvordan få folket til å elske avgifter? Lage Nøst og Anna Kvam mener de bør belønnes. Foto: Grønn Ungdom
BELØNNING: Hvordan få folket til å elske avgifter? Lage Nøst og Anna Kvam mener de bør belønnes. Foto: Grønn UngdomVis mer

Klimabelønning til folket!

Kan vi få folk til å elske at det blir dyrere å forurense? Ja, hvis vi satser på en klimabelønningsordning!

Meninger

Fra 1. juni ble det mellom 80 og 88 kroner dyrere å fly i Norge. Regjeringens flypassasjeravgift har gjort mange sinte, særlig de tusen som må finne nye jobber fordi billigflyselskapet Ryanair brukte avgiften som påskudd til å legge ned basen på Moss lufthavn Rygge.

Det er et viktig prinsipp at forurenser betaler. Klimakrisa krever at det blir dyrere å fly, slik at folk heller velger bærekraftige reisemåter - som tog. Derfor er det bra at regjeringen forsvarer flypassasjeravgiften, tross Ryanairs sjofle spill.

Men flypassasjeravgiften er dessverre alt for lav for klima. NHO anslår at avgiften på 88 kroner, som bare gjør billettene omtrent 10 prosent dyrere, kun vil redusere etterspørselen med rundt 5 prosent, og kutte omtrent 65 000 tonn utslipp. Samtidig vet vi at flyreiser står for 55 prosent av den globale oppvarmingen forårsaket av nordmenns reisevaner. De lange flyreisene våre nuller ut klimagevinsten av å ta grønnere hverdagsvalg.

Paris-avtalen sier at vi skal forsøke å begrense oppvarmingen til under 1,5 grader sammenlignet med førindustriell tid. Med dagens utslippstrender vil det målet være uoppnåelig om bare fem år. Innen 2030 bør Norge ha kuttet våre klimagassutslipp med godt over 33 millioner tonn, for slik å ha bidratt med vår rettferdige andel av en global, ambisiøs klimainnsats. Derfor er det åpenbart ikke et alternativ å skrote avgiften på flyreiser. Fly er den mest klimafiendtlige reisemåten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er skuffende at Arbeiderpartiet synger førstestemmen i hylekoret mot flypassasjeravgiften. Er Jonas Gahr Støre bare positiv til miljøavgifter hvis de ikke får noen konsekvenser?

Prisen på flyturer må økes, og det kraftig. Særlig for lange utenlandsreiser. Faktisk må fossilt brensel i sin alminnelighet bli dyrere. De fleste økonomer trekker fram prising av utslipp etter “forurenser betaler”-prinsippet som det viktigste klimatiltaket. Og for hver dag de globale utslippene øker, må prisen bli høyere. At karbonbudsjettet krymper, gjør at klimakampen er en kamp mot klokka.

Men folk flest elsker ikke å betale avgifter, selv ikke i Norge, hvor skatteviljen er relativt høy. Og når en klimaavgift fyller sin funksjon, nemlig å fortrenge forbruksvaner som skader og truer livet på jorda, vil det føre til at arbeidstakere og selskaper må omstille seg og finne nye beitemarker. Det kan være smertefullt.

Debatten om flypassasjeravgiften og Rygge-nedleggelsen illustrerer at vi politikere må anstrenge oss hardere for å gjøre de upopulære klimatiltakene spiselige for folk. Vi må ta frustrasjonen og sinnet som oppstår i møte med grønne skatter og avgifter på alvor. Hvis vi skal kutte nok utslipp til å nå de globale klimamålene, kommer det til å påvirke mennesker i dagliglivet. Noen kommer til å bli sure.

Med mindre de tjener på det, såklart! Derfor bør vi vurdere å innføre en høy avgift på karbonforurensning som gis tilbake til folk direkte - som en «klimabelønning».

Miljøpartiet De Grønne fremmet denne uken et forslag i Stortinget om å utrede hvordan en slik modell for karbonavgift til fordeling (også kalt “KAF-modellen”, eller “Fee & Dividend”) kan innføres i Norge. Forslaget innebærer å sette en høy pris på klimagassutslipp, med en opptrappingsplan slik at den øker progressivt. “Intet nytt under solen,” tenker du kanskje, “politikere øker avgifter hele tiden.” Men KAF-modellen er annerledes: I stedet for at inntektene tilfaller staten, slik at Høyre og Frp kan bruke dem på å gi skatteletter til de rike vennene sine, går alle pengene rett tilbake til folket - til deg og meg.

De stadig økende inntektene fra avgiften fordeles likt blant alle borgere, for eksempel i forbindelse med skatteoppgjøret. De som kjører mye fossilbil betaler mest inn til potten, mens de som sykler eller går slipper å betale avgift, men får likevel sin del av kaka. Hvert år vil det dermed bli dyrere og dyrere å forurense, og hvert år vil alle som tar miljøvennlige valg tjene mer og mer penger. Dette vil bidra til å sparke liv i markeder for fornybare og miljøvennlige løsninger, og vil gjøre utfasingen av fossilt brensel mindre panikkartet og smertefull. Folk vil snart ønske seg at karbonavgiften øker.

Det var nettopp det som skjedde i den canadiske provinsen British Colombia, hvor de har hatt en slik ordning siden 2008. Ikke bare har utslippene der falt 3,5 ganger raskere enn i resten av landet, men næringslivet ber også om at avgiften økes - over 100 selskaper har signert et brev til myndighetene med dette ønsket.

De Grønne foreslår at vi først prøver ut ordningen i transportsektoren, da denne ikke omfattes av EUs klimakvotesystem. Mens vi venter på at resten av verden følger etter, kan vi beskytte norsk næringsliv med en refusjonsordning, og vi kan legge en karbontariff på importerte produkter.

Klimautfordringen krever at vi våger å satse høyt og tenke nytt. I tillegg til målrettede satsninger på grønn næringsutvikling, fornybar energi, forskning og klimatilpasning, må vi raskt fase ut fossile og gammeldagse løsninger. Hvis vi gjør klimakutt til noe lystbetont gjennom en klimabelønningsordning, får vi både folk og næringsliv med på laget.

Så kan «det grønne skiftet» endelig bli mer enn et fancy nyord; det kan bli en realitet, og Norge kan bli et foregangsland.