Fredag brølte titusenvis av mennesker for klimaet. Budskapet var forholdsvis enkelt: Politikerne gjør for lite for å nå Paris-målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Derfor brøler demonstrantene: For å bli hørt, og for å vise støtte til alle som jobber for rask og radikal endring av klimapolitikken.

Som Even Nord Rydningen, mannen bak klimabrølet, sa til NRK:

«Brøling har gitt rettigheter til arbeidere, kvinner og slaver. Å brøle, det å si høyt og tydelig ifra, er helt avgjørende for at vi skal treffe de nødvendige klimatiltakene.»

Men hvilke tiltak er nødvendige, og hvilke endringer brøler de for? Mangel på konkrete svar fra demonstrantene høstet kritikk fra blant annet Fremskrittspartiet. Partiets tidligere nestleder og samferdselsminister, Ketil Solvik-Olsen, konstaterer at han er for å diskutere tiltak, men mener klimabrølerne skaper en «nærmest panisk reaksjon.»

Det å utfordre politikere er vel og bra, sa han til NRK, men da må det være for «konkrete tiltak de mener mangler.»

Solvik-Olsen har rett i at klimabrølet ikke var et felles opprop med konkrete politiske endringsforslag. Men det var også noe av poenget. Med vilje frontet demonstrantene ett felles, politisk budskap: Verden må klare 1,5 gradersmålet, og Norge må gjøre mer for å få det til.