Klimakrisen:

Klimabrølet virker

Folkelig støtte utløser ny, klimavennlig politikk. Klimabrølet var en viktig, og høylytt, backing til de som vil gå hardere til verks for å nå 1,5 gradersmålet.

KLIMABRØL: Tusenvis av folk samlet seg, og brølte unisont for klimaet. Video: Christian Wehus. Vis mer
Meninger

Fredag brølte titusenvis av mennesker for klimaet. Budskapet var forholdsvis enkelt: Politikerne gjør for lite for å nå Paris-målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Derfor brøler demonstrantene: For å bli hørt, og for å vise støtte til alle som jobber for rask og radikal endring av klimapolitikken.

Som Even Nord Rydningen, mannen bak klimabrølet, sa til NRK:

«Brøling har gitt rettigheter til arbeidere, kvinner og slaver. Å brøle, det å si høyt og tydelig ifra, er helt avgjørende for at vi skal treffe de nødvendige klimatiltakene.»

Men hvilke tiltak er nødvendige, og hvilke endringer brøler de for? Mangel på konkrete svar fra demonstrantene høstet kritikk fra blant annet Fremskrittspartiet. Partiets tidligere nestleder og samferdselsminister, Ketil Solvik-Olsen, konstaterer at han er for å diskutere tiltak, men mener klimabrølerne skaper en «nærmest panisk reaksjon.»

Det å utfordre politikere er vel og bra, sa han til NRK, men da må det være for «konkrete tiltak de mener mangler.»

Solvik-Olsen har rett i at klimabrølet ikke var et felles opprop med konkrete politiske endringsforslag. Men det var også noe av poenget. Med vilje frontet demonstrantene ett felles, politisk budskap: Verden må klare 1,5 gradersmålet, og Norge må gjøre mer for å få det til.

Klimabrølet skulle være så bredt som mulig, nettopp for å vise at folk - på tvers av særinteresser og politiske skillelinjer - står sammen om å kreve mer fra makthavere som Solvik-Olsen selv.

Det at de fleste politikere fra før av er fullstendig klar over at klimaendringene er ødeleggende, kostbare og farlige, er irrelevant. Også tilhengerne av en mer radikal klimapolitikk trenger støtte. Folkelig mobilisering legger press på kreftene som forsøker å bremse overgangen til et grønnere samfunn.

Folkelig støtte utløser også ny, klimavennlig politikk. Samme dag som demonstrasjonen slo klima- og miljøminister Ola Elvestuen fast at «Barentshavet nord må få varig vern og grensen for iskanten må flyttes sørover.» Det er upopulært langt inn i hans egen regjering. Klimabrølet er en viktig, og høylytt, backing til de som vil gå hardere til verks i forsøket på å nå 1,5 gradersmålet.

Det er ikke sikkert alle som ropte er fornøyd med mer bompenger, dyrere flyreiser, avvikling av oljeindustrien, mindre kjøttspising, eller økte klimavgifter. Men de er alle enige i at noe drastisk må skje, og brølte til servile politikere at samfunns-forvandlingen må starte i dag.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.