Klimadebatten: et rigget spill

Klimaskeptikerne og menneskeheten har tapt den offentlige debatten så langt, men det skyldes at miljøvernerne har fått lov til å sette premissene og spillereglene for debatten, ikke fordi skeptikerne har en dårlig sak. Miljøvernerne har lykkes i å rigge spillet slik at en fellende dom er uunngåelig i noe som i rettslig sammenheng ville vært en parodi av en rettssak.

1. Skyldig inntil det motsatte er bevist

Føre var er i realiteten det misantropiske prinsipp. Mennesket antas alltid skyldig i de aller verste handlinger inntil det motsatte er bevist og bevisbyrden ligger på tiltalte.

2. Ingen forsvarer

Hvis noen får betalt for å forsvare menneskeheten, feks. av oljeindustrien, blir de trakassert og diskreditert som uærlige opportunister som har solgt sjelen sin til høystbydende. Effekten av en slik mobbekampanje er at menneskeheten i realiteten har stått forsvarsløs mot anklagene fra miljøvernerne.

3. Dommer, aktor og jury i ett

Klimapanelet operer i praksis som dommer, aktor og jury i ett. Myndighetene nominerer sine kandidater til toppstillinger i klimapanelet, ofte miljøvernere. Disse skriver og redigerer teksten i klimarapporten og så får 2000 forskere kommentere. Ingen av kommentatorene blir bedt om å være enige, mange er uenige, og mange kommentarer blir ignorert. Like fullt tas disse 2000 kommentatorene til inntekt for konsensus, til og med de såkalte klimaskeptikerne. Dermed er meningen til noen få titalls klimaforskere blitt blåst opp til ”de 2500 fremste forskerne” i verden.

4. Ensidig fokus på klima

Miljøbevegelsen har lykkes i å ekskludere 95% av effektene av fossile brensler fra regnestykket, nemlig alle de humane effektene slik som fattigdomsbekjempelse, velstandsøkning, industrialisering, teknologisering og infrastrukturbygging. Juryen er instruert til å se bort fra alt dette og kun vurdere effekten av fossile brensler på et snevert område, nemlig klima.

Med andre ord, aktoratet får ubegrensete midler til å føre sin sak og er både jury, aktor og dommer. Tiltalte antas skyldig i de verste anklagene inntil det motsatte er bevist og bevisbyrden ligger på tiltalte. Men tiltalte får ikke lov til å ha en egen uavhengig forsvarer fordi denne jo er "kjøpt og betalt" av tiltalte, og dermed "ikke troverdig." Juryen er instruert til å se bort i fra alle humane effekter av fossile brensler og bare fokusere på klima, og da anta det aller verste når man mangler kunnskap og er usikre.

I en ekte rettssak, hvordan hadde tiltalte fart mon tro? Dette er en sak tiltalte -- dvs. menneskeheten -- er dømt til å tape, i et spill som er rigget kraftig i favør en fellende dom. Det er dessverre nettopp dette som har skjedd i klimadebatten.

Min påstand, som jeg utdyper i min bok ”Kampen om klimaet,” er at i en rettferdig rettsprosess ville klimaskeptikerne og menneskeheten vunnet med glans. De siste 5 årene har det nemlig blitt gradvis avdekket at klimaforskningen gjennomgår en faglig og etisk krise.

En komité ledet av den anerkjente eksperten i statistikk Dr. Edward Wegman ble oppnevnt av den amerikanske kongressen for å undersøke påstandene om feil i den såkalte hockeykøllegrafen. Det den fant var at så amatørmessige feil var blitt begått av et helt fagmiljø at komitéen var nødt til å finne en strukturell forklaring. Konklusjonen var at urovekkende mange klimaforskere mangler tilstrekkelig utdanning innen statistikk. De er rett og slett ikke kompetente til å rekonstruere fortidens klima.

På tilsvarende vis gikk den ledende autoriteten innen vitenskaplig forutsigelse Dr Scott Armstrong i gjennom klimarapporten og oppdaget til sin forskrekkelse at den ikke inneholder en eneste vitenskaplig forutsigelse. Hele 72 av 89 forutsigelsesprinsipper var blitt brutt i rapporten, inkludert 3-4 helt grunnleggende. Konklusjonen hans var at klimaforskere ikke er kvalifiserte til å si noe vitenskaplig om fremtidens klima.

Det er også blitt avdekket skremmende mangel på forskningsetikk blant ledende aktører i klimapanelet. Et betydelig antall klimaforskere har holdt tilbake bevismateriale og nekter uavhengige forskere å få innsyn. Den prominente forskeren Phil Jones har sågar begrunnet dette med at han ikke vil at noen skal finne feil i dataene hans!

Hockeykøllegrafen er i dag diskreditert som ren søppelvitenskap. Likevel nekter et forunderlig stort antall klimaforskere å slutte å bruke denne i sin forskning. Dette er som om medisinforskere skulle fortsatt å benytte seg av Jon Sudbøs forskning, selv etter at den ble avslørt som juks.

Denne uetiske atferden har sjokkert forskere over hele verden og stadig flere innser at all klimaforskning de siste 20 årene må kvalitetssikres og til dels gjøres på nytt av uavhengige, kompetente forskere. Inntil forskningskrisen er løst må alle konklusjoner om menneskeskapt global oppvarming trekkes i tvil, og menneskeheten må frikjennes inntil videre.