EKSTREMVÆR: I dag rammes vi av om lag 400 ekstreme værhendelser hvert eneste år. Det er fire ganger så mange som i 1970-åra. Over halvparten av Røde Kors sine nødhjelpsoperasjoner i fjor var etter slike hendelser, skriver kronikkforfatteren. Bildet er fra flommen i Skjåk i helga. Foto: Politihelikopteret / NTB scanpix
EKSTREMVÆR: I dag rammes vi av om lag 400 ekstreme værhendelser hvert eneste år. Det er fire ganger så mange som i 1970-åra. Over halvparten av Røde Kors sine nødhjelpsoperasjoner i fjor var etter slike hendelser, skriver kronikkforfatteren. Bildet er fra flommen i Skjåk i helga. Foto: Politihelikopteret / NTB scanpixVis mer

Debatt: Klima og nødhjelp

Klimaendringene gir nødhjelpskrise

Klimakrisen vil få konsekvenser som overgår det meste vi hittil har sett av menneskelig lidelse. Det har allerede begynt: Over halvparten av Røde Kors’ internasjonale nødhjelpsoperasjoner i fjor var etter ekstreme værhendelser.

Meninger
Bernt Apeland
Bernt Apeland Vis mer

Sist uke la FNs klimapanel fram en spesialrapport som kort oppsummert viser at vi har 12 år på å hindre total klimakollaps. Forskerne forteller oss at det er enorme grep som må tas i alle deler av samfunnet for å kutte klimagassutslipp og hindre at den globale oppvarmingen overstiger 1,5 grader Celsius. Som nødhjelpsorganisasjon har vi for lengst merket de alvorlige konsekvensene av at verden blir stadig varmere og at været blir mer ekstremt og uforutsigbart.

Hør «Når vårflommen kommer i oktober» fra «Klimapodden: Tolv miljøløsninger»:

Kuldebølger, hetebølger, sykloner, branner, flommer, jordskjelv eller jordras: Vi mennesker er små når naturen rammer. I tillegg til nødhjelpen som ytes i områder med krig og konflikt, sto Røde Kors-bevegelsen i 2017 for 111 nødhjelpsoperasjoner i verden, disse nådde ut til mer enn 8 millioner mennesker. Det er rekord.

Over halvparten av disse nødhjelpsoperasjonene var etter ekstreme værhendelser. Vi deler ut mat og vann, vi sikrer grunnleggende helsehjelp, vi finner mennesker som er begravd under jordmasser eller husras, vi hjelper med å finne familier som er kommet bort fra hverandre, vi tar vare på mennesker som sliter med psykiske vansker etter traumer og kriser.

Røde Kors sitt mottakssenter i Grantsboro i North Carolina under orkanen Florence i september . Foto: Reuters
Røde Kors sitt mottakssenter i Grantsboro i North Carolina under orkanen Florence i september . Foto: Reuters Vis mer

Når klimaet endrer seg, blir det humanitære arbeidet vanskeligere, mer uforutsigbart og komplekst. Som nødhjelpsorganisasjon er vi vant med å advare mot krig og konflikt, rope høyt på vegne av uskyldige ofre som mister sine hjem, mister sine kjære, må flykte fra alt de kjenner, ikke har tilgang til mat og vann, ikke lenger har mulighet til å brødfø seg.

Det er fare for at klimaendringene vil utløse hendelser av uante proporsjoner der vår evne til å yte humanitær hjelp ikke vil kunne strekke til. Det vil få dramatiske konsekvenser for dem som rammes.

Over hele verden blir uskyldige mennesker ofre for konflikter og kriser de burde vært forskånet for. Klimakrisen legger seg som et tykt teppe rundt det hele. Det er de menneskene som allerede er mest sårbare, som lever i de fattigste landene eller som allerede er rammet av krig, vold og konflikt, som også er mest utsatt for de mest dramatiske konsekvensene av klimaendringene.

I fire land på randen av sultkrise; Somalia, Sør-Sudan, Nord-Nigeria og Jemen, er mennesker ofre for en ekstrem dobbel sårbarhet mot konsekvensene av væpnet konflikt og klimaendringer – samtidig.

Røde Kors og Røde Halvmåne er til stede i 192 land i verden med hele 14 millioner frivillige. Klimaendringene er i ferd med å gjøre vårt arbeid så vanskelig og tungt, at det for lengst er blitt også vårt anliggende. Klimakrisen rammer oss alle, det er ikke et nisjetema for spesielt interesserte.

I dag rammes vi av om lag 400 ekstreme værhendelser hvert eneste år. Det er fire ganger så mange som i 1970-åra. Værrelaterte hendelser var årsak til at 23,5 millioner mennesker ble fordrevet fra sine hjem i løpet av 2016.

Brorparten av verdens flyktninger kommer fra, og lever i, områder som er svært utsatt for flom, hetebølger og tørke. De siste ti åra har orkaner, monsuner og tyfoner rammet 42 millioner mennesker i India, Bangladesh, Nepal og Sri Lanka. Øst-Afrika og den arabiske halvøya opplever de verste sultkrisene på mange tiår, over 20 millioner mennesker er rammet. Livsgrunnlaget til nær en milliard mennesker i vel 100 land er truet av tørken som sprer seg.

Også her i Norge ser vi at klimaendringene endrer vår måte å jobbe på. I fjor var det flere tilfeller av uvær og ekstremvær i landet vårt. Bildene fra Oppland denne uka gjør inntrykk. Det er en vekker for kommunene som må jobbe mer systematisk med beredskap og klimatilpasning i sine risiko- og sårbarhetsanalyser. Storm, flom og skred har også gitt store skader på kritisk infrastruktur.

Røde Kors har flere ganger oppfordret hver og en av oss til å ta et personlig ansvar for å forberede oss på krisesituasjoner. Hvordan håndterer du to dager uten strøm, vann eller mat dersom uværet rammer? I ei tid da det aller meste er digitalisert og lett tilgjengelig er vi også blitt mer sårbare dersom ressurser vi tar for gitt blir borte i en nødssituasjon.

Det finnes, ifølge klimaforskere, fortsatt en «teknisk og teoretisk» mulighet for å nå målet i den internasjonale Parisavtalen om at den globale oppvarmingen ikke skal stige mer enn 1,5 grader Celsius. Det betyr at det fortsatt er en mulighet for å hindre at ytterligere mange millioner mennesker blir rammet av vannmangel, at de dør av hetebølger, at fisken i havet forsvinner eller at matproduksjonen rammes.

Vi har ikke annet alternativ enn å gripe den muligheten, nå – og med begge hender. Klimapolitikken kan neppe bli for ambisiøs. Å stanse klimautslippene og hindre de verste konsekvensene av klimaendringene vil utgjøre en enorm forskjell i folks liv over hele verden.