Klimaendringer og hetebølger

Flere vitenskapelige studier av framtidas klima er entydige på at det kan forventes at hetebølgene over Europa og Nord-Amerika vil bli mer intense, øke i hyppighet og vare lenger under en global oppvarming.

DENNE SOMMEREN plages igjen mange europeere og amerikanere av sterk varme. Det rapporteres allerede om dødsfall og negative konsekvenser for landbruket. Selv om sommeren ennå ikke er over, begynner situasjonen å minne om hetebølgen som rammet Europa og Nord-Amerika sommeren 2003. Målinger viser en klar tendens til at det blir flere episoder med sterk varme. Fortsetter denne økningen vil det etter hvert få alvorlige konsekvenser for flere av landene i disse områdene. Og nok en gang er klimaforskernes forutsigelser om framtidas klima blitt bekreftet med observasjon. Hetebølgen i 2003 er godt vitenskapelig dokumentert og illustrer hva vi kan forvente under en global oppvarming. Temperaturen i sentrale deler av Europa var 5,1 grader høyere i perioden juni-august dette året enn gjennomsnittet de siste 140 år - de årene man har målinger for. Den nest varmeste sommeren i denne måleperioden var i 1947 da det var 2,7 grader varmere enn normalt. I klimatologisk forstand er dette en enorm forskjell mellom høyeste og nest høyeste måling. Hetebølgen sommeren 2003 var utvilsomt ekstremt unormal.

STATISTIKKEN I den 140 år lange måleserien er brukt til å beregne at tilsvarende hetebølger skal oppstå hvert 46 000 år. En slik beregning er beheftet med stor usikkerhet, men den illustrerer likevel at sannsynligheten for å få en så varm sommer som den i 2003 var så ekstremt liten at den nærmest ikke skulle forekommet. Forskernes konklusjon er at klimaet må ha endret seg så raskt de siste årene at statistikken i målingene som er gjort blir veldig usikker. Først når de la inn dobbelt så stor variasjon i målingene de siste årene som den observerte, kunne de forklare den ekstreme hetebølgen i 2003. Økt dødelighet som følge av hetebølgen i 2003 har fått stor oppmerksomhet. Det er godt dokumentert at dødeligheten - dvs. antall som døde per dag per 100 000 innbyggere - i enkelte områder økte med 50 til 60 prosent. I alt var det en overdødelighet på minst 35 000 mennesker bare i Italia og Frankrike. De færreste av disse døde av heteslag. Heten bidro til å svekke helsen hos personer som allerede var svake av andre årsaker. I hovedsak var det personer eldre enn 75 år som døde. I mediene rapporteres det om dødsfall også under den pågående hetebølgen. Trolig skyldes disse dødsfallene dehydrering eller heteslag. Det er først når statistikken over dødelighet foreligger at de virkelige helsekonsekvensene kan vurderes.

Artikkelen fortsetter under annonsen

HETEBØLGEN I 2003 kom overraskende på myndighetene, og beredskapen for å takle denne type hendelser var lav. I de relativt rike og velorganiserte land som det her er snakk om, må det antas at det både finnes kompetanse og økonomi til å tilpasse seg slik at overdødeligheten kan reduseres ved en tilsvarende hendelse. Mange av landene har da også utarbeidet beredskapsplaner for å håndtere tilsvarende situasjoner, det er installert moderne klimaanlegg på mange sykehjem, og helsepersonellet har en helt annen bevissthet om problemet enn de har hatt tidligere. Landbruket tapte flere titalls milliarder amerikanske dollar under hetebølgen, og mye skog gikk tapt som følge av skogbranner og redusert tilvekst. I Frankrike ble hveteproduksjonen redusert med 20 prosent i forhold til et normalår, og fôrproduksjonen ble redusert med 30 til 60 prosent i flere europeiske land. For første gang i moderne tid ble flere av disse landene nødt til å importere fôr og korn. Til en viss grad vil også landbruket i Europa kunne tilpasse seg bedre til økt hyppighet av hetebølger ved å bygge ut og modernisere irrigasjonsanlegg, og ved bruk av mer varme- og tørkebestandige vekster.En annen konsekvens av hetebølgen som få hadde forutsett, var mangelen på kjølevann til atomkraftreaktorer fordi elvene fikk redusert vannføring. I Frankrike produseres det meste av elektrisiteten med atomkraft, og mangelen på kjølevann førte til at flere av kraftverkene måtte redusere sin kapasitet. I kombinasjon med økt strømforbruk når klimaanleggene gikk for fullt, steg strømprisen betydelig.

SELV OM KONSEKVENSENE av hetebølgen for naturmiljøet har fått relativt liten oppmerksomhet, er det trolig disse som på sikt kan bli de mest alvorlige for Europa. En sak er at ti prosent av isbreene i Alpene forsvant sommeren 2003. Langt mer alvorlig er det at den naturlige planteveksten over store deler av Europa ble redusert med 30 prosent. Europas vegetasjon ble en netto kilde til CO2 til atmosfæren under hetebølgen. Planter tar opp CO2 fra atmosfæren når de vokser, og avgir CO2 når de råtner. På global basis har det vært et netto opptak av CO2 fra planter på land som har bremset den økningen av CO2-nivået i atmosfæren som er forårsaket av brenning av kull, gass og olje. Dersom økt hyppighet av hetebølger skulle føre til at vegetasjonen i våre områder ble en permanent kilde til økt CO2 i atmosfæren, vil dette forsterke drivhuseffekten og den globale oppvarmingen. Men det vil også innebære at mengden vegetasjon reduseres, noe som etter hvert vil føre til forørkning av store deler av Europa slik vi blant annet allerede ser klare tendenser til i deler av Sør-Europa. Skjer dette, vil europeisk natur endres fullstendig og levevilkårene her vil bli svært vanskelige.

ENHVER KLIMAFORSKER vil være svært forsiktig med å knytte enkeltstående ekstreme værhendelser til menneskeskapte klimaendringer. Med bruk av en av de mest avanserte globale klimamodellene har det imidlertid vært gjennomført en studie som har forsøkt å knytte hetebølgen i 2003 til menneskeskapte klimaendringer. De britiske forskerne som gjennomførte studien konkluderte med at det er svært sannsynlig at menneskelig påvirkning minst har doblet risikoen for hetebølger lik den vi hadde i 2003.Flere vitenskapelige studier av framtidas klima er entydige på at det kan forventes at hetebølgene over Europa og Nord-Amerika vil bli mer intense, øke i hyppighet og vare lenger under en global oppvarming. Dette er også i tråd med observasjonene og målingene. Det er fysiske og geografiske årsaker til at Europa og Nord-Amerika er spesielt utsatte. Gitt at vi fortsetter å slippe ut klimagasser med samme hastighet som nå, kan det forventes at tilsvarende hetebølger som den vi hadde i 2003 vil bli det normale etter 2050. Selv om vi har kapasitet og kunnskap til å iverksette avbøtende tiltak for å redusere konsekvensene av en slik situasjon, er det høyst tvilsomt om de vil være effektive nok til å unngå omfattende reduksjon i europeisk matproduksjon og omfattende endring av europeisk natur.