Klimaendringene er et svært komplekst saksfelt. Likevel ser vi tendenser til en «elite» som utaler seg for bombastisk om et saksfelt de ikke alltid kjenner så godt.

Hva vet egentlig humanister, som stadig uttaler seg i klimasaken, om temperatursvingninger i atmosfæren? Vet de så mye mer enn «folkelige» klimaskeptikere? Ordskiftet om klimaendringene kan provosere vanlige folk, og det er en gavepakke til politikertyper som Carl I. Hagen. At de etablerte partiene ikke innfører tiltak som virkelig monner, men lager politisk rabalder om noen øre på bensinprisen, svekker også troverdigheten til politikere, som stadig hevder at «klimaendringene er vår tids største utfordring».

Mange vil likevel hevde at klimaendringene er vår tids største utfordring. Derfor blir klimaskeptikere for mange en stor provokasjon. På lederplass i VG før jul ble det hevdet at «Klimaskeptikernes vindmøllekamp mot vitenskapelige fakta er en oppvisning i uansvarlighet.» Denne påstanden er ikke nødvendigvis gal, men den virker hul så lenge det ikke innføres tiltak som virkelig monner. Gode holdninger blir med andre ord viktigere enn handlinger. Det er denne svikten politikere som spiller på klimaskepsis utnytter, og det vil de utvilsomt fortsette med, så lenge tiltakene ikke svarer til problembeskrivelsene.