Tegning: Finn Graff
Tegning: Finn GraffVis mer

Klima:

Klimaflyktningene kommer

Det er allerede flere flyktninger som følge av klima, enn krig og konflikt. Ytre høyre må få hodet ut at FNs migrasjonsplattform, og begynne å følge med på klimaforhandlingene, skriver Geir Ramnefjell.

Kommentar

«Klima er en av vår tids hovedutfordringer» (Siv Jensen, torsdag i Finansdepartementet)

Siv Jensen mottok torsdag denne uka rapporten fra Klimarisikoutvalget, som vi har omtalt på kommentarplass flere ganger denne uka. Hun kom for seint til overleveringen, og gikk tidlig, men den korte stunden hun var der kom hun med noen få, velvalgte ord, blant annet sitatet som innleder denne kommentaren.

Frp’s hærfører stiller seg dermed bak offisiell politikk. Norge – inkludert Frp’s finansminister - anerkjenner vitenskapelig konsensus om at klimaendringene er en eksistensiell trussel. Takk og lov!

Men i kulissene er det mer frynsete. Utover på ytre høyre fløy i Norge og i andre land, dyrkes to politiske standpunkter som ikke har logisk sammenheng: Stor motstand mot innvandring, og mot klimatiltak. Den manglende evnen til å se de to sakene i sammenheng, er merkelig.

Hør mer om hvordan klimaendringer driver mennesker på flukt:

Det har lenge vært kjent at klimaendringer vil føre til økte flyktningestrømmer. Nå slår spådommene til. En ny rapport fra American Meterological Society sier at ekstremværet vi har sett de siste par årene, stemmer med anslagene i den første rapporten fra FNs klimapanel i 1990. Klimaendringene er her, og vi ser resultatene: I 2017 ble 16,2 millioner mennesker tvunget på flukt på grunn av krig og konflikt, mens 18 millioner måtte flykte på grunn av klimarelatert vær. Det siste tallet inkluderer ikke de som har flyktet over landegrensene. Altså er den reelle forskjellen mellom de som må flykte på grunn av klima, mot de som må flykte på grunn av krig og konflikt, enda større.

Klima er den største driveren bak flyktning- og migrasjonsutfordringene i verden i dag. Hvorfor står ikke Frp’s innvandringspolitiske talsperson i Stortinget og forlanger forsterket innsats mot utslipp? Større kutt hjemme, og høyere ambisjoner internasjonalt!

Jon Helgheim, heter mannen som for tida har denne rollen i Frp. Han er som regel høyt og lavt i nyhetsbildet, men denne uka har han vært spesielt travelt opptatt. Ikke med å følge med på FNs klimaforhandlinger i Katowice, hvor utsendingene har strevet med å bli enige om reglene for å følge opp Paris-avtalen. En enighet som er helt nødvendig for at verden skal klare å kutte utslippene og unngå katastrofale klimaendringer som blant annet vil sende millioner på flukt.

Helgheim har vært opptatt på annet hold. Med å fronte partiets motstand mot FNs migrasjonsplattform. Den er ikke juridisk forpliktende, og underordnet norske lover. Likevel har noen innebygde motsetninger i avtaleteksten skapt vill debatt. Frp’s lokallagsleder i Arendal anklaget i forrige uke Erna Solberg for «landssvik» på statsministerens gjestevegg på Facebook, før statsministeren så seg nødt til å stenge den. Til denne avisa uttrykte Jon Helgheim forståelse for anklagen fra sin partikollega: «Vi må slutte å gå etter folk på grunn av ord og vendinger. Jeg forstår at folk er frustrerte»

Litt «landssvik»-påstander internt mellom regjeringspartnere, må jo være greit.

Frp’s innvandringspolitiske talspersoner er effektive agitatorer, men de bruker dem ikke til å agitere for klimasaken. Det er det selvsagt en grunn til. Jon Helgheim er en såkalt klimaskeptiker. Han tror på klimaendringer, men «ikke at vi mennesker påvirker særlig mye». Det er grundig tilbakevist. Konsekvensene av disse holdningene er også utførlig beskrevet i rapporten som partilederen hans fikk overlevert denne uka.

Den skisserer tre scenarier for framtida. En med «vellykket klimapolitikk», som slik den er beskrevet er milevis fra den Frp står for. En med «sen omstilling». Og en med «dramatiske klimaendringer».

Det siste scenariet følger linja i Frp’s politikk. Ingen innstramming i klimapolitikken, og dermed fortsatt økte utslipp. Her er hva Klimarisikoutvalget skriver om konsekvensene: «Større økosystemer (korallrev, våtmarker og skoger) ødelegges. Tørkeperioder uten historisk presedens inntreffer, og rammer områder som Midtvesten i Nord-Amerika, Øst-Europa og Russland samtidig. Dette resulterer i sterkt stigende matvarepriser og redusert matsikkerhet. Tropiske sykloner med ekstrem styrke og stormflo ødelegger lavtliggende kystområder, som deler av Florida og Bangladesh. Fattigdom, sult og konflikt øker vesentlig i omfang».

Flyktninger og migrasjon er en utfordring, som må håndteres på en så god måte som mulig for enkeltindivider, land og regioner. Men det ville vært veldig mye enklere hvis de som frykter innvandring mest, også anerkjente de grunnleggende driverne. Tenk om ytre høyre kunne mobilisere mot klimaendringene? Denne blindsonen på ytre høyre kan vi gjerne kalle en av vår tids politiske hovedutfordringer.

Så langt har ikke Jon Helgheim fulgt med i timen. Dermed har han heller ikke gjort jobben sin.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.