Klimakamp og naturvern

Norge har nok vind til å realisere de gode vindkraftprosjektene og luke ut de dårlige. Klimakamp og naturvern kan forenes.

UTFORDRINGER: «Bellona mener klimaproblemet og tapet av naturmangfold er to store utfordringer som må løses samtidig», skriver forfatterne. Foto: Paul Kleiven / NTB Scanpix
UTFORDRINGER: «Bellona mener klimaproblemet og tapet av naturmangfold er to store utfordringer som må løses samtidig», skriver forfatterne. Foto: Paul Kleiven / NTB ScanpixVis mer
Debattinnlegg

Sigmund Hågvar bekymrer seg i Dagbladet 6. juni for følgene av Norges vindkraftsatsing. Bellona mener klimaproblemet og tapet av naturmangfold er to store utfordringer som må løses samtidig. Jo mer dramatiske klimaendringene blir, jo hardere vil naturmangfoldet rammes. Vindkraft er en viktig klimaløsning fordi halvparten av Norges energiforbruk er basert på fossile kilder. Mer fornybar kraft kan blant annet bidra til en bilpark basert på elektrisitet, og det kan gjøre det mulig å forsyne oljeplattformer med ren strøm fra land.

Hågvars innlegg etterlater et inntrykk av at vi står overfor en massiv nedbygging av norsk natur. Lite tyder på at det vil skje. Tallet på mulige prosjekter er langt høyere enn tallet på prosjekter som faktisk kommer til å bli realisert. Dermed kan man tidlig i prosessen luke ut prosjekter som har stor belastning på naturmangfoldet. De gode prosjektene kan derimot gå raskere gjennom prosessen og bli realisert.

Per 1. januar i år var en rekke vindkraftprosjekter, tilsvarende noe over 40 terrawattimer (TWh), et eller annet sted i prosessen med å få konsesjon til utbygging og drift. Det tilsvarer omkring 30 prosent av dagens kraftproduksjon i Norge. Det kan kanskje høres mye ut, men faktum er at det aller meste av dette ikke vil bli realisert med det første. Mange prosjekter vil ikke bli bygd i det hele tatt. Hvorfor?

For det første fordi de grønne sertifikatene, subsidieordningen som har fått fart på vindkraftutbyggingen, bare finnes i en gitt mengde: Fram til 2020 deles det ut sertifikater som til sammen gir 26,4 TWh ny, fornybar energi, i Norge og Sverige. Foreløpig ser det ut som om mer enn halvparten går til Sverige, siden rammebetingelsene for vindkraft er bedre der. Av de sertifikatene som går til norske produsenter, er det ventet at størsteparten går til vannkraft - ikke vind.

For det andre blir ikke mange prosjekter godkjent av myndighetene. 29 søknader har blitt avslått. I tillegg er 55 saker, med en beregnet samlet produksjon på 22 TWh, trukket eller stilt i bero etter oppfordring fra myndighetene. Hågvar har helt rett i at energieffektivisering er viktig, men det er ikke nok om klimakampen skal vinnes. Da må vi også produsere mer fornybar kraft.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.