KOMMENTARER

Statsbudsjettet 2017:

Klimakamp på oljeberget

Uten en trussel om å bytte ut Erna med Jonas, kommer ikke Venstre noen vei med klimasaken i oljenasjonen Norge.

KLIMAKAMP: Grønt skatteskifte skulle være Trine Skei Grandes kile inn mellom regjeringpartiene. Hun har bare lykkes med å få Frp til å droppe holdninger, ikke handlinger.
 Foto: Christian Roth Christensen
 / Dagbladet
KLIMAKAMP: Grønt skatteskifte skulle være Trine Skei Grandes kile inn mellom regjeringpartiene. Hun har bare lykkes med å få Frp til å droppe holdninger, ikke handlinger. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Mens Venstre og Trine Skei Grande var i ferd med å fyre seg opp mot regjeringens manglende klimatiltak i statsbudsjettet, tikket det inn en pressemelding fra en parallell virkelighet. «ALVORLIG UBALANSE MELLOM OLJEINNTEKTER OG OLJEPENGEBRUK» var tittelen. Avsender var lobbyistene i Norsk olje og gass, oljebransjen og leverandørindustriens interesseorganisasjon. I pressemeldingen advarer de mot at regjeringen øker oljepengebruken samtidig som oljeinntektene er blitt lavere. Fortsatt utvikling av sokkelen og tilgang på nytt, attraktivt areal (les: Lofoten, Vesterålen og Senja) er viktig for at ikke ubalansen skal øke de kommende årene, skriver de.

Der i gården aksepterer de Norges klimamål og Paris-avtalen, men bare som rundingsbøyer i samfunnsdebatten. Virkeligheten biter ikke på direktør i Norsk olje og gass, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. To tredjedeler av verdens kjente fossile ressurser må ligge i bakken for å nå togradersmålet. Vi har faktisk allerede startet utvinnig av mer enn karbonbudsjettet tillater: 800 gigatonn er grensen, vi har satt i gang utvinning som vil utgjøre totalt 942 gigatonn. Skal vi oppfylle målet fra Paris, 1,5 graders temperaturstigning, er det gjenværende karbonbudsjettet antakelig bare 352 gigatonn. Vi kommer altså sannsynligvis ikke til å klare det.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer