Debatt: Striden i SV

Klimakampen trenger grønn industri

Friere markedsflyt av norsk kraft til EU kan være katastrofal klimapolitikk.

Det er bra for venstresida at striden om Norges viktigste fornybare ressurs løftes på SVs landsmøte, skriver Magnus E. Marsdal. De to kandidatene til valget som nestleder i helga, Torgeir Knag Fylkesnes og Kari Elisabeth Kaski, har ulikt syn på kraftkablene. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
Det er bra for venstresida at striden om Norges viktigste fornybare ressurs løftes på SVs landsmøte, skriver Magnus E. Marsdal. De to kandidatene til valget som nestleder i helga, Torgeir Knag Fylkesnes og Kari Elisabeth Kaski, har ulikt syn på kraftkablene. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer
Meninger

Striden om nye utenlandskabler og fri markedsflyt av norsk vannkraft til EU, knyttes nå til kampen om nestledervervet i SV. Den skal jeg ligge unna. Men jeg vil rydde litt i tanken om at «industri» står mot «klima», som ser ut til å forvirre debatten.

Deler av miljølobbyen, med Zero i spissen, argumenterer hardt for å bygge stadig flere utenlandskabler for fri markedsflyt, slik at Norge kan være et «grønt batteri» for EU. Som Manifest Tankesmie viser i et nytt notat, kan «det grønne batteriet» ha gått ut på dato allerede.

At «batteriet» likevel fremmes som klimapolitisk strategi, kan ha sammenheng med at forskningen som støtter ideen i stor grad er finansiert av dem som vil tjene milliarder på å importere høye strømpriser gjennom mer uhindret markedsflyt: kraftprodusentene.

Kritikerne av nye utenlandskabler synes å sette hensynet til den kraftforedlende industrien i Norge først. De samme prisøkningene som vil gi milliarder i profitt for krafteksportørene, kan nemlig bety døden for kraftforedlende industri. Flere medier framstiller dermed dette som en strid mellom «klimahensyn» og «industri». Denne misforståelsen kan få svært uheldige utslag, for både klimakampen og industrien.

Den kraftforedlende industrien i Norge er en økonomisk gigant, med eksport verdt godt over 100 milliarder kroner i året. Det er enorm økonomisk forskjell på å eksportere kraft rett ut av landet, omtrent som en råvare, og å utnytte den industrielt: Elkem genererer 8 milliarder kroner i omsetning, med 1530 egne arbeidsplasser pluss ringvirkninger, ved å foredle norsk vannkraft i industriprosesser. Solgt som råvare, er den samme kraften nå verdt omkring 1,6 milliarder. Den direkte eksporten gir tilnærmet null arbeidsplasser i Norge og medfører stort energitap i ledningene fram til EUs marked.

Den lave energikostnaden, fra grønn og fornybar vannkraft, har i over 100 år vært et avgjørende fortrinn for Norge som industrinasjon. Hele denne industrien vil komme i faresonen hvis «markedet» får påføre kalde Norge, høyt mot nord, omtrent samme energikostnader som lenger sør i Europa. Dette vil skje i økende grad for hver ny utenlandskabel.

Utenlandskablene fjerner nemlig den naturlige begrensningen på uhemmet markedsflyt av kraft mellom Norge og EU. Jo friere strømmen flyter ut av landet, jo mer blir norske husstander og virksomheter nødt til å betale EU-priser for å få tak i elektrisitet. Selgeren sender jo varen dit hvor prisen er høyest, hvis han kan.

Vel så mye som de eksporterer norsk kraft til EU, kan man si at utenlandskablene importerer EUs strømpriser til Norge. De høye strømregningene i 2018 kan være en forsmak.

Elkems overskudd i Norge, som var 356 millioner kroner før skatt i 2017, ville vært borte ved 9 øre høyere strømpris. Resultatet av å behandle norsk vannkraft mer som eksportvare, ikke som innsatsfaktor for egen verdiskaping, kan bli en omfattende industridød. Dette vil slå negativt ut for klimakampen på to måter.

For det første: Industrien i Norge er ledende innen norske klimakutt, med 40 prosent reduksjon fra 1990 til 2014. Norsk metallindustri har verdens laveste CO2-utslipp. Aluminium produsert i Kina har om lag åtte ganger så høye utslipp av CO2 som aluminium produsert på norsk vannkraft, ifølge Hydro. Å behandle vannkraften som vare i EUs marked, med den konsekvens at grønn norsk industri flagges ut til fossilfyring i Kina, vil være uttrykk for feilslått «klimapolitikk».

For det andre: Å svekke den kraftforedlende industrien er å sage i et bein som norsk økonomi må gå på gjennom og etter «det grønne skiftet». Skal det bli mulig å trappe ned petroleum, slik klimakrisa krever, er vi helt avhengig av andre og grønnere industrinæringer med framtidsutsikter.

Landet trenger eksportinntekter. Vi trenger industriell innovasjon. Vi trenger høyproduktiv sysselsetting. Alt dette får vi gjennom petroleumsindustrien. Men vi får det også gjennom den kraftforedlende industrien, som drives av utslippsfri fornybar energi.

Det er allerede svært krevende, både økonomisk og politisk, å få gjennomslag for nedtrapping av petroleumsnæringen i Norge. Hvis vi svekker våre grønne og framtidsretta industrier, kan utfordringen gå fra krevende til umulig. For alle som mener Norge må trappe ned petroleum, for å unngå globalt klimakaos, er svekkelse av den kraftforedlende industrien verst tenkelige scenario.

Hvis målet er å drive fram energieffektivisering og redusert strømforbruk i Norge, finnes det langt mer treffsikre metoder enn en fri markedsflyt til EU gjennom utenlandskabler som, for øvrig, skal gjøre det lønnsomt å bygge ned inngrepsfritt norsk terreng med 250 meter høye vindturbiner, en uopprettelig skade som naturvernbevegelsen nå reiser seg mot.

Det er mulig, som SV og Sp har foreslått, å innføre en elavgift med flere nivåer, med høyere avgift for overforbruk. Sammen med «hvite sertifikater», som nå belønner energisparing i flere EU-land, kan avgiftene brukes til å fremme energieffektivisering i alle slags bygninger, på en måte som ikke slår usosialt ut og som ikke raserer grønn og framtidsrettet industri bygd på fornybar energi.

Det er bra for venstresida at striden om Norges viktigste fornybare ressurs løftes på SVs landsmøte. Det vil være ulykksalig om den misforstås, i tråd med kraftprodusentenes snedige PR-offensiv, som en strid mellom «norsk industri» og «globale klimahensyn». For klimakampen trenger grønn industri.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.