Denne nye kolonialismen rettferdiggjøres med viktigheten av å bekjempe de globale klimaendringene.

Klimatiltak som karbonbinding i skog og produksjon av bioenergi, er i ferd med å overta store arealer i Afrika hvor det hevdes å være mye ubrukt og "ledig" jord tilgjengelig. I tillegg skal det være billigere og mer kostnadseffektivt med tiltak mot klimaendringene i fattige land enn det er å redusere utslipp i rike land i Nord.

Begge disse premissene er problematiske. For det første finnes det knapt en kvadratmeter på det afrikanske kontinent som ikke eies eller brukes av noen. Men hvem som eier jorda er ofte ikke så lett å definere på grunn av det som kalles "rettslig pluralisme". Det vil si at folk forholder seg til flere overlappende rettighetssystemer. Formelt eier vanligvis staten all jord, mens bønder og gjetere har sedvanerett. Noen har sterkere rettigheter enn andre, og det varierer i hvilken grad staten anerkjenner og respekterer sedvane. I tillegg finnes det mange som hverken har rettigheter gjennom statlig anerkjennelse eller sedvane, men som gjennom lang tids bruk har opparbeidet visse rettigheter ut fra et etisk eller menneskerettslig perspektiv.