VÅRFLOM PÅ HØSTEN: Mildvær og mye regn ga vårflomtilstander i deler av Norge på senhøsten i år. Her fra Bismo i Sjåk. Foto: Ørn Borgen / NTB scanpix
VÅRFLOM PÅ HØSTEN: Mildvær og mye regn ga vårflomtilstander i deler av Norge på senhøsten i år. Her fra Bismo i Sjåk. Foto: Ørn Borgen / NTB scanpixVis mer

Klimakutt viktigere enn noensinne

Verdens utslipp øker fortsatt, mens konsekvensene av klimaendringene blir tydeligere og tydeligere. Det er på tide å trappe opp innsatsen.

Leder

Denne uka startet årets internasjonale klimatoppmøte i Katowice i Polen. Delegater fra nærmere 200 land er samlet for å bli enige om et regelverk for hvordan Parisavtalen fra 2015 skal gjennomføres. Søndag reiser vår egen klima- og miljøminister Ola Elvestuen til den polske byen for å henge seg på toppmøtet, som varer til neste lørdag, i den avsluttende fasen.

En kraftfull påminnelse om hvor viktig klimaarbeidet er, fikk vi onsdag kveld. De beste prognosene tilsier nå at verdens utslipp av CO₂ vil øke med to prosent i 2018. I de framvoksende økonomiene Kina og India går det mot en økning på hele fire prosent. Det er en utvikling som må snus, og den må snus raskt.

Det internasjonale samarbeidet som det nå forhandles om i Katowice blir avgjørende for å få det til. Norge kan ikke løse klimakrisa alene, og er avhengig av at verdenssamfunnet makter å samle seg rundt en felles innsats. Samtidig er det viktig at rike land som oss går foran for at det skal framstå som gjennomførbart.

Derfor er det en skam at regjeringen ikke gjør mer for å kutte klimagassutslipp. Som alle budsjettene før det, vil også statsbudsjettet for neste år by på en styrking av klimainnsatsen. Men det går for seint, mens utfordringen blir større og større. I den store sammenhengen vil også neste år være som et hvileskjær å regne i det norske klimaarbeidet.

Det har vi ikke råd til. I år har påminnelsene om hvorfor stått i kø. Sommerens hetebølge var et eksempel på været vi kan vente oss i et varmere klima. Vårflommene som traff norske dalfører i høst var et annet. Og i oktober kom FNs klimapanels nyeste rapport, som viste hvor stor forskjell det er på halvannen og to graders oppvarming og hvor dårlig vi ligger an.

Det er altså et tungt ansvar som hviler på forhandlerne i Katowice. På politikerne verden rundt. Og på politikerne her hjemme. FNs klimapanel anslår at verden må kutte klimagassutslippene med så mye som 45 prosent innen 2030 hvis vi skal kunne nå 1,5 graders-målet. Men nå ser de altså ut til å øke.

Heldigvis er det håp. Det viste seinest det danske rederiet Maersk denne uka. Store skip har lenge vært regnet blant de vanskeligste nøttene å knekke i kampen mot utslippene. Men innen 2050 skal det som i dag er verdens største shippingselskap ha kuttet alle utslipp, ifølge selskapets egne planer.

Det er langt fram til 2050, ei tid da hele verden må oppnå det som kalles netto nullutslipp. Men Maersks planer viser at det er vilje. Og den trengs.

Har du hørt Dagbladet podkast «Klimapodden»?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.