ANSVARLIG: Etter at Venstre i januar i år trådde inn i regjering, har klima- og miljøminister Ola Elvestuen overtatt ansvaret for regjeringens klimamelding. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
ANSVARLIG: Etter at Venstre i januar i år trådde inn i regjering, har klima- og miljøminister Ola Elvestuen overtatt ansvaret for regjeringens klimamelding. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpixVis mer

Klimameldingen:

Klimamelding uten mål og mening

For første gang behandler vi en klimamelding blottet for konkrete nasjonale mål og ambisjoner, og uten nye tiltak og virkemidler som får ned utslippene.

Meninger

Regjeringen leverer klimameldinger til Stortinget uten mål og mening. Men proposisjonene fra oljeministeren derimot! Svære oljeutbygginger fyrt med gasskraft, og rause utslipp av klimagasser.

Nå sist utbyggingen av Johan Castberg-feltet i Barentshavet. Utbyggingen er ikke godkjent av Stortinget, men oljedirektørene har allerede inngått kontrakter for flere milliarder kroner.

Slik kan klimapolitikken anno 2018 oppsummeres.

Verden har allerede funnet mer olje, kull og gass enn vi kan forbruke om vi skal redde klimaet. Da må vi bort fra oljealderen. Bare nullutslipp er godt nok for framtida. Vi trenger en ny klimapolitikk nå.

Men hvordan svarer regjeringen på den utfordringen? Jo, ved for første gang i historien å legge fram en norsk klimamelding blottet for konkrete nasjonale mål og ambisjoner, uten nye tiltak og virkemidler som får ned utslippene av klimagasser.

Det er et veldig dårlig utgangspunkt for å lage gode klimaforlik i Stortinget, der klimakutt må gjennomføres med bred støtte. Hvis Stortingsmelding 41 er svaret – hva var da spørsmålet? Kanskje det var: «Hvordan kan Norge fortsette å fremstå som ambisiøs uten å gjøre noe?»

Tidligere klimameldinger og klimaforlik har heller ikke vært perfekte, og jeg har selv kritisert dem. Men de aller fleste har gitt miljøet viktige gjennomslag.

De har gitt Norge regnskogsatsingen, forbud mot oljefyr og opptrappingsplanen for forskning på fornybar energi. De hatt konkrete konsekvenser for senere beslutninger i norsk politikk. Det var de nasjonale klimamålene for 2020, som gjorde at Stortinget grep inn i oljeutbyggingene på Utsira. For å nevne noe.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Når klima står så langt nede på den politiske dagsorden at det faktisk er mulig å legge fram en så svak klimamelding som Stortinget nå behandler, er det ikke rart at Norge styrer stødig mot å bryte Stortingets målsetninger om kutt i klimagassutslipp fram mot 2020.

Miljø var riktignok et diskusjonstema på Høyres landsmøte nylig. Forslagene som kunne fått ytterligere sving på elbilsalget og sikra at vi fikk fasa ut salget av nye fossile biler ble dessverre ikke vedtatt. Høyre driver kortsiktig politisk planlegging, og overlater jobben til regjeringspartner Venstre.

Venstre, på sin side, har uforståelig nok valgt å adoptere Høyre-regjeringens innholdsløse klimamelding da de trådte inn i regjeringskontorene. Hele meldingen burde vært trukket tilbake. Venstre har forspilt en mulighet til å lage en skikkelig politisk prosess som resulterer i økt innsats for å omstille Norge.

Regjeringspartiene har nå svært mye å bevise. For å hindre flere tapte år i klimapolitikken og prøve å tvinge fram flertall for utslippskutt i Norge, har SV foreslått 42 tiltak som skal få ned norske utslipp av klimagasser de nærmeste årene. 42 tiltak som alle vil bidra til å oppfylle våre klimamål. Politikken for å kutte klimagasser må få konkret innhold.

Her er et knippe forslag SV utfordrer regjeringspartiene til å bli med på i Stortinget.

Norge har vært verdensledende i utvikling av en elbilpolitikk som fungerer. 37 prosent av alle nye personbiler som ble solgt i Norge i mars i år var elbiler. Vi har ikke fått til et tilsvarende skifte i varebilmarkedet.

Skal vi få fortgang i salget av elektriske varebiler, bør vi innføre full CO₂-avgift i kjøpsavgiftene for de lette varebilene som går på fossilt drivstoff. Prinsippet kan vedtas i behandlingen av klimameldingen, og gjennomføres i statsbudsjettet for 2019.

Høyres landsmøte ville legge en plan for at norsk kollektivtrafikk er fossilfri innen 2025. Men den planen ba Stortinget om allerede i 2016. Planer uten konkrete virkemidler er dessuten lite verdt.

Det er på tide å endre regelverket for offentlige anskaffelser slik at det på alle kollektivanbud stilles krav om nullutslipp. Kjære Høyre og Venstre: Gi oss konkret endring i virkemiddelbruken, ikke flere ord.

Langs kysten går en rekke båter med store utslipp. Elektrifisering av kysten må gjennomføres. Norge har både skipsverftsindustri og kompetanse på strøm, og kan derfor spille en foregangsrolle hjemme samtidig som vi utvikler klimaløsninger verden etterspør.

Da må vi sikre at det er miljøteknologien som tas i bruk, ikke den fossile. Båtene som bygges i dag skal gå på sjøen fram mot 2030 og etter det. Vi må hindre feilinvesteringer som låser oss til høye utslipp i lang tid. Miljøkravene til skipsfarten vil bli bare sterkere i årene framover.

La oss stille krav til båtene som skal gå langs kysten, og la oss kreve av oppdrettsindustrien at de som skal ha konsesjoner etter 2020 må ta i bruk nullutslippsteknologi på fartøyene sine.

Tilsvarende kan vi sørge for at industrien i Norge, som alt har vist at de kan redusere sine utslipp, reduserer enda mer. Her kan vi ta i bruk trekull og hydrogen i stedet for fossil steinkull, gjennom krav til prioritering hos Enova.

Og vi kan fase ut fossil oljefyring til varmeformål – ved å varsle et framtidig forbud, etter modell fra arbeidet vi har gjort i bygg, som er i ferd med å krones med suksess.

Og hvor ble det av kravene til oljeindustrien? Denne industrien har tross alt økt sine utslipp med nesten 90 prosent siden 1990 og er Norges største klimasynder. Høyre er et av partiene som jobber ivrigst for fortsatt full fart i nye oljeutbygginger.

Nå skal Stortinget behandle Johan Castberg-utbyggingen. Utbyggingen vil øke norske utslipp med over 300 000 tonn CO₂ per år, godt over 100 000 privatbilers årlige utslipp, og oljen fra utbyggingen vil gi store utslipp når den brennes i utlandet.

Så praktisk da, at klimameldingen ikke har noen nye konkrete klimaambisjoner for oljeindustrien.

Om man virkelig skal lete etter konkrete mål i klimameldingen, så er det å få en avtale med EU om å kjøpe klimakuttene et annet sted, heller enn å omstille Norge.

Kjøp av utslippskutt i utlandet, har vært de store partienes kongstanke for norsk klimapolitikk i flere tiår. Få andre posisjoner illustrerer oljens makt over norsk klimapolitikk som denne. Og den har større gjennomslag enn på lenge.

Klimameldingene og klimaforlikene har vært arena for å kjempe gjennom konkret nasjonal omstilling. Det må det også bli denne gangen. SV har foreslått flere titalls tiltak i energi- og miljøkomiteen. For klimakutt kan ikke bare gjennomføres av andre, et annet sted.

Norge trenger nye klimavirkemidler nå. Mine forventninger til Frp er dessverre begrensede. Men Høyre og Venstre må faktisk skjerpe seg.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook