Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Klimapanelet er noen av vår tids største helter

Nå vet vi i praksis alt vi trenger å vite for å stoppe katastrofale klimaendringer.

ÅRLIGE FLOMMER: Dette bildet fra 2005 viser et område i New Orleans som ble rammet av oversvømmelse etter orkanene Katrina og Rita. Klimapanelet lanserte i dag en rapport som forteller at det som tidligere var hunderårsflommer langs verdens kystområder, vil være årlige fenomener fra 2050. Foto: Robyn BECK / AFP
ÅRLIGE FLOMMER: Dette bildet fra 2005 viser et område i New Orleans som ble rammet av oversvømmelse etter orkanene Katrina og Rita. Klimapanelet lanserte i dag en rapport som forteller at det som tidligere var hunderårsflommer langs verdens kystområder, vil være årlige fenomener fra 2050. Foto: Robyn BECK / AFP Vis mer
Kommentar

Det siste året har FNs klimapanel levert ikke mindre en tre spesialrapporter. Det er enorme forskningsprosjekter, satt sammen av vitenskapsfolk over hele verden, kvalitetssikret og publisert med godkjenning av FNs medlemsland tilslutt. De er vår tids viktigste dokumenter, og apparatet som står bak dette arbeidet er noen av de største heltene i vår tid. Rapportene leverer kunnskapsgrunnlaget for å kunne forstå og takle vår tids viktigste utfordring. På mange måter er de den helt grunnleggende dreieboka for hvordan vi må innrette samfunnsutviklingen i verden fra nå, og ut dette århundret.

NY RAPPORT: En ny IPCC-rapport varsler hyppigere ekstremvær, at havet kommer til å stige mer enn tidligere og at økosystemet i havet blir forstyrret. Bilder: NTB Scanpix Vis mer

Den første var 1,5-gradersrapporten, som fortalte oss hva som er forskjellen på hvordan verden vil se ut dersom vi stopper oppvarmingen ved 1,5 grader, i forhold til 2 grader. Hovedpoenget var at det spiller en svært stor rolle; mindre havstigning, mindre ekstremvær, mindre kritisk vannmangel, korallrev har en mulighet til å overleve osv. Den var viktig, fordi den understreket og ga legitimitet til at forhandlerne i forbindelse med Parisavtalen flyttet det politiske målet om maksimal temperaturstigning fra 2 til 1,5 grader. Forankringen var sikret, og klimapanelet kunne bevege seg videre til de konkrete utfordringene - delt opp i to ulike rapporter: Land, og hav.

I TÅRER: Under et panel i forbindelse med åpningen av FNs Global Climate Action Summit, ente aktivist Greta Thunberg i tårer under en emosjonell appell. Video: Ap Vis mer

Landrapporten, eller rapporten om jordbruk, skog og arealbruk, for å være helt presis, ble lansert 8. august. Den fortalte oss at vi må endre verdens matproduksjon, som nå står for 23 prosent av verdens totale klimagassutslipp. Vi må også kutte dramatisk ned på matsvinnet, som utgjør 10 prosent av klimagassutslippene. Kostholdet vårt må endres, og ja, vi må spise mindre kjøtt. Mennesker påvirker 70 prosent av det isfrie arealet i verden, og en fjerdedel av arealet er utsatt for såkalt degradering, altså at jordkvaliteten svekkes og dermed ødelegger for jordbruk og økosystemer. Rapporten synliggjorde også behovet for en kraftig påskogning, altså planting av skog for å trekke C02 ut av atmosfæren, og bruke skogen til bioenergi med karbonfangst og lagring - et enormt prosjekt, som i tillegg må gjennomføres med stor varsomhet for ikke å ødelegge allerede eksisterende økosystemer og biologisk mangfold.

KLIMASTREIKENS MOR: Da Greta Thunberg droppet skolen og satte seg ned foran Riksdagen, våknet hele verden. Video: AP, NTB og Dagbladet. Vis mer

I går kom den siste rapporten i rekken, om hav og den såkalte kryosfæren. Det er et nytt begrep for de fleste, også meg. Det betyr is, i alle former rundt om på kloden - isbreer, havis, tundra. Funnene i rapporten er alarmerende, det er bare plass til å gjengi noen få av dem. Oppvarmingen av havet skjer dobbelt så raskt som for 25 år siden, og rapporten mener havet nå er i ferd med å gå inn i en ny tilstand med blant annet mindre oksygen som gjør at fisken kan få problemer med å puste. Mange isbreen vil miste mye masse eller forsvinne helt, og det vil føre til kritisk vannmangel i mange regioner i verden. Havnivåstiginingen blir større enn tidligere beregnet, og regnes som det mest kritiske. Den vil være mellom 29 cm i det aller mest optimistiske scenarioet, og 110 cm i det verste. Det kan høres lite ut, men på grunn av stormflo og uvær, vil ekstreme havnivåhendelser gå fra å skje en gang i hundreåret, til å skje hvert eneste år, allerede i 2050 - selv med lave utslipp. Det vil ramme mange millionbyer som New York, Tokyo og London, og lavtliggende øystater. Disse områdene vil altså forsvinne i havet en gang i året, allerede om drøye 30 år.

Byene og områdene som kan betale for å beskytte seg mot vannmassene, må begynne planleggingen av det straks, sier klimapanelet. Samtidig erkjenner de at mange områder ikke vil ha ressurser til å gjennomføre dette, og at håpet for dem er ganske tynt.

Rapportene som FNs klimapanel har servert oss det siste året, gir samme beskjed. Klimaendringene er igang, og vi må få til raske, omfattende og koordinerte kutt i klimagassutslipp. Da vil vi kraftig redusere dramatisk ødeleggende klimaendringer, og gi både mennesker og økosystemer større mulighet til å tilpasse seg. Marsjordren er gitt, rent bortsett fra at klimapanelet ikke kan kommandere noen som helst. Det er politikere, næringsliv og enkeltpersoner som må ta tak, og det må skje nå.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling