1,5-MÅLET: Une Bastholm ble valgt inn på Stortinget for Miljøpartiet de Grønne (MDG) i september. Hun skriver her om 1,5-gradersmålet. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
1,5-MÅLET: Une Bastholm ble valgt inn på Stortinget for Miljøpartiet de Grønne (MDG) i september. Hun skriver her om 1,5-gradersmålet. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

Debatt: Klima

Klimapolitikk haster like mye som før

En ny studie fra anerkjente forskere viser at vi kan ha en mulighet til å nå målet om at temperaturen på jorda ikke skal stige mer enn 1,5 grader.

Meninger

Vi kan altså klare å stoppe de farligste klimaendringene, redde menneskeliv og i tillegg spare store samfunnskostnader fra ekstremvær. Dette er veldig gode nyheter. Men mottakelsen viser også utfordringene ved å gå fra klimaforskning til politikk.

I mange medier, både i utlandet og i Norge, er forskningen blitt slått opp som om vi nå kan slappe av, at miljøbevegelsen har overdrevet og at det ikke er så farlig med det grønne skiftet likevel. På politisk kvarter utfordret NRKs Bjørn Myklebust oss i De Grønne på om dette ikke betydde at vi bør moderere vår oljepolitikk.

Enda mer absurd blir det når disse tallene brukes for å argumentere for å åpne nye oljefelter. Disse oljefeltene, om de blir lønnsomme, vil kanskje komme i drift om 15 år, og vil være i drift i 30–40 år etter det igjen. Ny oljeleting blir selvfølgelig ikke mer forsvarlig selv om vi nå kan ha noen år ekstra på å nå 1,5-gradersmålet.

Forskjellen på 1,5 og 2 grader kan virke liten, men er enorm. Allerede to graders oppvarming betyr kort sagt enorm skade og ødeleggelse, som vil ramme utviklingsland og verdens fattige hardest. Flere utviklingsland protesterte høylytt på «togradersmålet», fordi det i praksis betyr at mange små øystater blir dømt til undergang – bokstavelig talt. De vil havne under vann. Dette var grunnen til at verdenssamfunnet i Paris ble enige om å øke ambisjonene, og sette målet til maksimalt 1,5 grader temperaturstigning.

FNs klimapanel har anslått at vi bare kan fortsette med dagens utslipp i fire år til før vi sprenger målet om 1,5 grader. De fleste land, inkludert Norge, har derfor heller forholdt seg til togradersmålet. Det er rett og slett ikke fysisk mulig for et samfunn å kutte utslipp så raskt. Dersom de nye beregningene er riktige betyr det at mange landområder likevel kan reddes, og at utviklingslandenes ønsker om et mer rettferdig klimamål kan bli bønnhørt.

Norge er dessverre en klimasnegle. Regjeringens egne utslippskutt så langt tyder på at det vil ta omtrent 2050 år for Norge å nå målet om nullutslipp, et mål som skal være nådd innen år 2050. I motsetning til regjeringen, mener De Grønne at usikkerheten må komme klimaet, fornuften og solidariteten til gode, ikke bli en hvilepute. Selv om disse nye beregningene gir oss bedre tid, innebærer de stor risiko. Studien anslår 33 prosent sjanse for å mislykkes med å stabilisere oss på 1,5 grader. Ville du satt deg inn i et fly med 66 prosent sjanse for å komme fram trygt?

Det tryggeste vil alltid være å kutte utslipp så raskt og effektivt som mulig. Regjeringen har ikke vist vilje til å kutte utslipp raskt nok. Derfor har De Grønne nå invitert til et nytt klimaforlik. Vi vet at det finnes stortingsflertall for en mer ambisiøs politikk enn i dag. Vi har en fysisk mulighet til å nå klimamålene våre. Nå må vi politikere vise at vi vil bruke den.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook