Klimarapportenes troverdighet

JEG BA ERLING FOSSEN

være konkret i sitt angrep på klimaforskerne, men i stedet siterer han en britisk universitetsperson som sier at «policy makers» har redigert Det interstatlige klimapanelets (IPCC) 1995 rapport (D.4/3). Redigeringen skal være et uttrykk for «big business». Men tvert imot har jo «big business» brukt store midler til å diskreditere klimapanelets advarsler. Eller bruker E.F. «big business» i en uvanlig betydning? E.F. refererer til 1995-rapporten. Men som jeg skrev var det først forrige års rapport som brakte enighet om at klimaskiftet primært skyldes menneskelig aktivitet. Hva slags «big business» har gjort seg gjeldende her? Jeg henviste også til Pentagons rapport om en vending av Golfstrømmen. Jeg synes rapporten kan tillegges en viss troverdighet ettersom den i ekstrem grad går imot interessene til sine egne oppdragsgivere, verdens «biggest business», med George Bush på toppen. I fjor høst hadde Børge Brende møte på Svalbard med Bob Corell, lederen for Det internasjonale forskningsprogrammet om klimaendringer i Arktis. Miljøvernministrene i Kanada og Kina deltok. Corell frykter Golfstrømmens stans eller endring av løp. En russisk gruppe av klimaforskere ble nettopp reddet fra et isflak nord for Svalbard, og lederen var ikke i tvil om at sammenbruddet av isen skyldtes global oppvarming (på tvers av Putin!). En rekke forskergrupper, også uavhengige av klimapanelet, har registrert at endringene i nord skjer langt raskere enn andre steder. Årsaker, i tillegg til slikt jeg nevnte i mitt forrige innlegg, antas å være oppvarming av overflatevann og senket saltholdighet p.g.a. smelting av breer og sjøis. Alt dette går det an å være konkret kritisk til!

FOSSENS NESTE

steg er å angripe meg for noe Steinar Lem har sagt. Det gjelder været som har drept flere tidligere. Om det er vi faktisk enige. Men E.F. henviser til perioden 1982-91, som jo er vår egen klimaperiode, og gir ingen konkret imøtegåelse av forskernes arbeid: Deres modeller forutser jo nettopp at klodens oppvarming medfører ustabilitet, d.v.s. sterke svingninger mellom vått og tørt, varmt og kaldt. Altså en slags skjelving som antas å kunne varsle spranget til en ny stabilitet, men en som blir svært ubehagelig for menneskeheten. Klodens historie framviser klimasprang som i noen tilfeller utryddet det meste av livet. Dagens tverrfaglige biosfæreforskning er intenst opptatt av å studere årsakene til disse sprangene for å forstå det vi nå gjennomlever. Men, som jeg har nevnt før, synes det som om menneskelig aktivitet nå bygger opp til et sprang, på tvers av naturlig utvikling.

Eling Fossen:

«Føre var-holdningen til Setreng er snusfornuftig norsk hverdagsfilosofi opphevet til norm for menneskelig adferd». Jaså. Uten anvendelse av denne normen ville neppe E.F. vært i live i dag. Uten «snus» har han kontinuerlig lært av erfaring å unngå handlinger med livstruende konsekvens. Han fortsetter: «mer enn noe annet er det mangel på selvtillit som dreper en sivilisasjon».

Med dette synes han faktisk å mene at sivilisasjoner overlever ved å ignorere minnet om jævlige følger av tidligere feiltagelser! En klimaanalytiker har sammenlignet våre norske politikeres mangel på føre var-tenking med situasjonen i 1940: En total mangel på beredskap overfor Tysklands angrep. Europeisk erfaring og logisk intelligens har for lengst kommet fram til følgende grunntese: Et arguments vekt hviler på to komponenter, holdbarhet og relevans: - holdbarheten (sannsynligheten) av en påstand og relevansen for vesentlige verdier. Dersom holdbarheten synes lav, kan argumentets vekt likevel bli høy dersom relevansen er høy. Standard-illustrasjonen er at en kommer farende inn i et hus og roper «brann!». Ingen i lokalet ville gi seg til å diskutere påstandens holdbarhet, men komme seg ut: Relevansen for helse og liv gir varselet stor vekt til tross for svak begrunnelse.

MEN I VÅRT TILFELLE

har faktisk klimaforskerne gitt oss massivt begrunnede advarsler. Starten skjedde allerede ved en klimakonferanse i Berlin i 1974, i dag forsterket av forskere ved Harvard-universitetet, Det internasjonale Geosfære/Biosfære-programmet, East Anglia-universitetet, Storbritannias meteorologiske kontor, Potsdam-instituttet for forskning på klimaendringer, osv. Jeg imøteser E.F.s konkrete begrunnelse for disse forskingsinstituttenes feiltagelser, - og en begrunnelse for at deres forskning er styrt av «big business».