SOLCELLER: 1200 elever i Horten kan i 2019 ta i bruk en ny topp moderne skole som ved hjelp av 3470 kvadratmeter solcellepanel på taket produserer mer energi enn den bruker.

Illustrasjonsfoto: Frank May / NTB scanpix
SOLCELLER: 1200 elever i Horten kan i 2019 ta i bruk en ny topp moderne skole som ved hjelp av 3470 kvadratmeter solcellepanel på taket produserer mer energi enn den bruker. Illustrasjonsfoto: Frank May / NTB scanpixVis mer

Grønne lån:

Klimarapporteringens inntog

Nå bryr japanske investorer seg om oppgraderingen av kommunehuset på Utsira.

Meninger

Mars er vårmåneden, selv om lite tyder på at vinteren slipper taket. For bedrifts-Norge beveger vi oss inn i sesongen for årsrapportering. Over det ganske land utarbeides omfattende dokumenter med regnskapstall, informasjon om selskapets tilstand og vurdering av framtidsutsiktene.

Store foretak plikter i tillegg å rapportere på samfunnsansvar. Kravene til rapportering er nedfelt i lovverk. Men det er fortsatt mye ved bedrifters virksomhet som ikke er underlagt slike krav.

I Kommunalbanken har vi dratt den ikke-finansielle rapporteringen et hakk lengre. I tillegg de lovpålagte rapportene har vi lansert vår miljøeffektrapport. Her kan investorer og andre boltre seg i informasjon om vår virksomhet som ikke måles i kroner og øre, men i kutt i kilowattimer og tonn CO2-ekvivalenter.

Utregningene for 2017 viser blant annet at prosjektene vi finansierer med våre grønne lån (lån med lavere rente til klimavennlige prosjekter) bidro til å redusere eller unngå utslipp tilsvarende mer enn 40 000 tonn CO2-ekvivalenter, en økning på 75 prosent fra året før.

I Båtsfjord i Finnmark reduserer kommunen både støy og utslipp fra en av landets største fiskerihavner gjennom å tilby båtene landstrøm fra vindkraft.

1200 elever i Horten kan i 2019 ta i bruk en ny topp moderne skole som ved hjelp av 3470 kvadratmeter solcellepanel på taket produserer mer energi enn den bruker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Norges minste kommune, Utsira, sparer opp mot 300 000 kWh årlig på å oppgradere kommunehuset. Disse prosjektene og 44 andre fikk våre grønne lån i 2017.

Hvorfor er denne rapporteringen relevant? For det første fordi investorene våre etterspør det. Penger vi låner inn fra hele verden gjennom å utstede grønne obligasjoner lånes ut igjen til grønne prosjekter i hele Norge.

Gjennom vår rapportering får klimabevisste investorer en forståelse av investeringene sine ned på prosjektnivå, og den tilhørende klima- og miljøeffekten av investeringen.

For det andre er det mye som tyder på at klimariktige investeringer og rapportering om dette er «up and coming». Markedet for grønne obligasjoner opplever en eventyrlig vekst og passerte 150 milliarder dollar i 2017, tilsvarende et norsk statsbudsjett og nesten en firedobling på to år.

I EU-systemet anslår man et investeringsbehov på 180 milliarder euro ekstra hvert år for å nå 2030-målet om 40 prosent utslippsreduksjon. Det skal altså foretas enorme investeringer i bærekraftige prosjekter framover.

Men hva er egentlig bærekraftige prosjekter? Dette er et av temaene EU-kommisjonen har på blokka når de i løpet av mars skal presentere en handlingsplan for bærekraftig finans.

I forarbeidet anbefales det også å innføre en standard for grønne obligasjoner, avklare investorers forpliktelser til å ta hensyn til miljø- og samfunnsmessige forhold i investeringsbeslutningen, og krav til institusjoner og selskaper om å synliggjøre hvordan bærekrafthensyn er innarbeidet i beslutningsprosessene.

Skjerpede krav fra myndighetene, økt bevissthet om klimarisiko og en formidabel teknologiutvikling vil bidra til å styre store pengestrømmer over i bærekraftige investeringer.

Selskapers klimaeffektrapportering kommer etter hvert til å bli like naturlig lesestoff for investorer som den finansielle rapporteringen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook