IKKE FORNØYD: Venstres leder Trine Skei Grande i vandrehallen i Stortinget onsdag, etter at finansminister Siv Jensen presenterte statsbudsjettet onsdag. Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix.
IKKE FORNØYD: Venstres leder Trine Skei Grande i vandrehallen i Stortinget onsdag, etter at finansminister Siv Jensen presenterte statsbudsjettet onsdag. Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix.Vis mer

Klimasjokket

Forslaget til statsbudsjett svikter på konkrete klimaløfter, forventninger og mål. Men det er fortsatt mulig å lage et klimabudsjett, skriver Dagbladets kommentator.

Kommentar

Da miljøpartiene og miljøorganisasjonene fikk statsbudsjettet i fanget onsdag, ble det bråk. Den blåblå klimainnsatsen ble revet i filler i timene som fulgte. Dette var fossilsvart, slett ikke lysegrønt, mente de. Venstre ledet an kritikken. De hadde hatt skyhøye forventninger. For regjeringen har pusset opp klimaprofilen i et helt år, og Erna Solberg blankpusset den med trontaledebatten denne uka. Der alle var enige om at det haster med å gjøre noe.

Forventningene var nok for høye. For et par år siden var det ikke mange som trodde at Frp skulle stå bak klimatiltak i et statsbudsjett. Det gjør de i dag. Det er flere positive tiltak i budsjettet. Mer penger til klimafond, grønne avskrivinger for vindkraft, mer til tog. Målt mot egen tidligere innsats, er de blåblå bedre på klima. De gjør også noen grep som de rødgrønne ikke gjorde. Men målt mot løftene som er gitt og forventningene som er skapt, innfrir de ikke.

Da jeg intervjuet klimaminister Tine Sundtoft i vår i forbindelse med regjeringens klimadugnad, svarte hun «ja» på at hun trodde finansminister Siv Jensen ville godta grønne avgifter. Nå vil regjeringen vente til en grønn skattekommisjon har levert rapport. Til sammenligning venter de ikke på Scheel-utvalgets konklusjon før de gir flere milliarder kroner i skatteletter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Både klimaministeren og samarbeidsavtalen har slått fast at bevilgningene til kollektivtransport, sykkel- og gangveier. Det gjør den ikke med dette budsjettet. I hovedstaden, som kommer til å vokse enormt de neste årene, står bevilgningene på stedet hvil, ifølge Oslos samferdselsbyråd Guri Melby.

Selv om elbilfordelene beholdes inntil videre, ligger det ikke inne noen nye fordeler for miljøbiler. Regjeringen har i stedet for å vri bilparken i enda mer miljøvennlig retning, som det står i klimaforliket, har de brukt oljepenger på å gjøre det billigere å kjøpe og kjøre bil generelt.

Og selv om det satses på tog, satses det mer på vei. Vedlikeholdsetterslepet på jernbanen øker.

Bevilgningene til sokkelen øker med åtte milliarder kroner, men uten at det stilles nye, grønne krav til petrobransjen. Det satses på karbonfangstforskning, men ambisjonene om fullskala anlegg i Norge virker skrinlagt.

På miljøsida kuttes det i skogvern i Norge, noe som ses på som et brudd med Høyres tidligere linje.

Mer alvorlig enn at løfter og forventninger er brutt på enkeltområder, er det at helheten ikke gir et dytt i retning av de norske klimamålene og en grønn omstilling. Dermed kan ikke dette kalles et grønt statsbudsjett. I vår ba regjeringen Miljødirektoratet om en liste over mulige tiltak for å tette det såkalte klimagapet. Åtte millioner tonn CO2 må kuttes for å få utslippene ned til 47 milllioner tonn i 2020. Da rapporten ble framlagt, ble Tine Sundtoft spurt om hva hun ville gjøre. Hun svarte da at man måtte vente og se til statsbudsjettet kom. Det ble jo spennende. Det kom ikke en krone til et eneste av tiltakene.

Ifølge nasjonalbudsjettet forventes norske klimautslipp å stige fram mot 2020. Dette forklares med petroleumssektoren. Finansdepartementet skriver i budsjettet at det eneste av tiltakene i budsjettet som de vet vil gi dempende effekt på utslippene, er den gamle elbil-satsingen.

Når klimamålene er så langt unna, bryter det med forventningen Solberg har skapt om rask handling. Det er ikke så mye nytt i det.  Hver gang et statsbudsjett er blitt lagt fram, konkluderes det med at det kom litt mer, men ikke nok, for å nå klimamålene. De rødgrønne hadde en annen prosentvis fordeling mellom bil og bane, men lå an til samme utslippsvekst.

Venstre og KrF må dra i land klimabudsjettet med egne krefter. De hadde kanskje ikke trodd at det skulle bli så tungt. Samtidig vet Erna og Siv godt at de må godta endringer for å beholde støtten fra samarbeidspartiene. Venstre-leder Trine Skei Grande er klar på at klimaløftene er grunnen til at Erna Solberg er statsminister. Det kommer også fram at Erna og Siv har mer opp i ermet. I NRK Debatten torsdag, gikk finansministeren langt i å love fordeler for ladbare hybridbiler i revidert budsjett. Solberg fortalte at regjeringen er i ferd med å sluttføre kollektivavtaler med storbyene med 50 prosent statlig finansiering. Derfor virker Venstre og KrF i slutten av uka tryggere på at de klarer å grønnvaske dette budsjettet.

Det kan fortsatt bli et klimabudsjett. De fire samarbeidspartiene har gitt seg selv to måneder.