Klimaskeptikernes halmstrå

For å slippe å endre livsstil klamrer de seg til forestillinger som enkelt kan tilbakevises.

«Klimaskeptikere» kommer stadig med konspirasjonsteorier om at verdens miljøvernministre, FN, pengegriske forskere og miljøvernere, EU-kommisjonen og kommunister har slått seg sammen for å skremme folk til å godta flere avgifter og mer statlig kontroll. De eneste fornuftige og ærlige er tydeligvis myndighetene i Russland, Saudi-Arabia, USAs nåværende president og amerikansk-arabiske kull- og oljeselskap. Budskapet? Det er ingen klimaendringer. I så fall er de ubetydelige og naturlige. Klimasystemene er for store til å påvirkes av mennesker. Vi kan sorgløst fortsette å forbruke og forurense verdens naturressurser, underforstått sørge for stadig mer penger til kull- og oljeselskapene. For å slippe å endre livsstil, klamrer man seg til et knippe halmstrå. Her nevnes noen:

1. Etter sigende har ikke NASA påvist noen drivhuseffekt.

Verdens meteorologiske organisasjon, FN og verdens fremste klimaforskere skal altså bare legge seg flate for en romfartsorganisasjon som får sitt budsjett bestemt av USAs president.

Men den mest kjente klimaforskeren i NASA er dr. James Hansen, forskningsdirektør ved Goddard instituttet. Han synes klimapanelet er for forsiktig. Bevegelsene i isen på Grønland og i Vest-Antarktis kan føre til mange meters havstigning de neste hundre år, mener han. USAs president har bedt NASA om å få sin klimaforskningssjef til holde munn. Men James Hansen nekter å tilpasse sin forskning til politisk ønsketenkning. Det amerikanske klimadatabasesenteret NOAA/NCDC sier at global gjennomsnittstemperatur har økt med 0.18 °C per tiår siden 1976, og at stigningstakten øker.

2. Et annet halmstrå er at FNs klimapanel underslår at kaldt vann holder på mer gass enn varmt vann og omvendt, og at utskiftningene av gass mellom luft og hav er så enorme at ytterligere 5-6 % CO{-2} fra menneskeskapte utslipp ikke har betydning.

I klimapanelet sitter ikke selvoppnevnte bedrevitere, men et par tusen av verdens fremste forskere utpekt av regjeringer, anerkjente forskningsinstitusjoner og universiteter. Det er professorer, folk med doktorgrader, forskerkompetanse og publikasjoner i internasjonalt anerkjente, vitenskapelige tidsskrift. Det dreier seg om meteorologer, klimaforskere, havforskere, solforskere, isbreforskere, geografer, biologer, økologer, geofysikere, etc. Ekspertgrupper skriver artikler til rapportene som går til fagfellevurdering, ikke av en eller to, men hundrevis av anerkjente forskere som kritisk gjennomgår hver setning. Rapportene har derfor en faglig tyngde enkeltforskere ikke kan påberope seg. De som tror at forskerne i FNs klimapanel vet mindre enn «klimaskeptikerne» må tro om igjen. Klimapanelets rapporter beskriver i detalj gassutskiftning mellom hav og luft. Omlag halvparten av menneskenes CO{-2}-utslipp ble absorbert av hav og vegetasjon i 1990. Med varmere og surere hav og mindre skog, minsker naturens buffer- og opptaksevne. CO{-2} akkumuleres derfor i atmosfæren med 1-3 milliondeler per år.

Verdens meteorologiske organisasjon driver et globalt nettverk av forskningsstasjoner. Mauna Loa-stasjonen på Hawaii har målt CO{-2} i atmosfæren siden 1958. CO{-2}-innholdet i atmosfæren har økt fra 310 milliondeler til over 385 milliondeler de siste 50 år, og økningen akselererer. Ved et «vippepunkt» vil verdenshavene gi fra seg mer CO{-2} enn de tar opp, og vi får en selvforsterkende drivhuseffekt. Dette vippepunktet kan ligge mellom 400 og 550 milliondeler CO{-2}-ekvivalenter i atmosfæren.

3. Et tredje halmstrå er at noen isbreer vokser. Altså må det vel bli kaldere?

HALMSTRÅ: «Det har vært både kaldere og varmere tidligere». Ja, selvfølgelig, men det har hatt sammenheng med andre ting enn den kjemiske sammensetningen av atmosfæren, svarer kommentatoren under. Foto: Scanpix
HALMSTRÅ: «Det har vært både kaldere og varmere tidligere». Ja, selvfølgelig, men det har hatt sammenheng med andre ting enn den kjemiske sammensetningen av atmosfæren, svarer kommentatoren under. Foto: Scanpix Vis mer

Ja, isbreer på de høyeste toppene på Grønland og i Antarktis vokser. Men det kompenserer ikke for avsmeltingen lenger nede. Voksende isbreer på høye områder ved polene er et tegn på at det blir varmere, og er i tråd med klimapanelets spådommer: Mer drivhuseffekt betyr varmere hav, med økt fordampning til luft. Det betyr mer nedbør på høye isbreer ved polene. Er temperaturen under null grader, kommer nedbør i form av snø. Isbreene ved kystene smelter raskt. Mer snø på toppene betyr at isbreene får økende trykk på en stadig brattere skråning ned mot havet. Det er ikke nødvendigvis smeltingen i seg selv som er problemet, men den økende farten på isbreene.

4. Et fjerde halmstrå er at det var kaldt i Norge sist sommer.

Men 2007 vil nok gå inn i historien som et av de varmeste årene som er målt, selv om sommeren i Nord-Europa var kald og våt. Norge bør forberede seg på kortere vintre og mer nedbør. Det betyr mer snø på kort tid når den først kommer. Vi kan forvente flere snøfrie vintre i Sør-Norge, men gjennomsnittstemperaturen stiger ikke så fort at januar og februar blir frostfrie på lenge ennå.

5. Et femte halmstrå er at det har vært både kaldere og varmere i tidligere tider.

Selvfølgelig. Men det har hatt sammenheng med variasjon i solintensitet, endret albedo (refleksjon av sollys) i forbindelse med store vulkanutbrudd og meteornedslag, og ikke kjemisk sammensetning av atmosfæren.

6. Nok et halmstrå er at snart er olja slutt uansett.

Noen hevder at «peak oil», altså punktet der verdens etterspørsel overstiger tilbudet, skjedde i 2006. Andre mener dette skjer først om et år eller tre. Ønsker vi virkelig en gigantisk kapitaloverføring til udemokratiske regimer i Midtøsten; det eneste gjenværende området som kan levere mye olje i enda 20-30 år, til fantasipris? Kull vil vare lenge ennå, så uansett må ansvarlige politikere få fram alternative energikilder og god ressursforvaltning snarest.

Mennesket påvirker utvilsomt jordas øko- og klimasystemer. I løpet av tre-fire tiår vil vi være ytterligere tre milliarder mennesker på jorda, og alle vil ønske amerikansk forbruksnivå. Dette gir dramatiske endringer med mindre vi greier å styre våre samfunn i en mer bærekraftig retning.

Klimaskeptikernes halmstrå

Noen mennesker vil alltid klamre seg til halmstrå i stedet for å forholde seg til en ubehagelig virkelighet. La oss vise forståelse for halmstrå-klamrerne. Vi andre bør kreve at politikerne tar det ansvaret de må ta snarest mulig. Jo lenger vi venter, desto vanskeligere og dyrere blir det.