NATURMANGFOLD: Norske myndigheter bør gå i front. Foto: NTB Scanpix
NATURMANGFOLD: Norske myndigheter bør gå i front. Foto: NTB ScanpixVis mer

Klimatrusselen overdøver trusselen mot naturmangfold. Det er det ingen grunn til

Vi trenger en «Paris-avtale» for naturmangfold.

Meninger

Parisavtalen fra 2015 er blitt et felles referansepunkt for klimaarbeidet. Alle land i verden, bortsett fra USA som ønsker å melde seg ut, har forpliktet seg til å holde temperaturstigningen på jorda under to grader - og aller helst ned mot 1,5 grader. Vi har ikke på langt nær kommet langt nok med arbeidet for å oppfylle dette målet, men selve enigheten er uttrykk for en felles situasjonsforståelse. Alle land i verden har kommet sammen om at menneskeskapt global oppvarming er en alvorlig trussel, som vi må løse sammen og samtidig.

Nå er det på tide med en slik avtale for å ta vare på naturen.

For det er ikke bare klimaet som er i krise, og trenger akutt politisk handlekraft. Naturen viser urovekkende tegn på svikt og sammenbrudd. Siden 1970 har vi mistet 60 prosent av alt dyreliv på jorda. Det er et utrolig tall. Opplysningene kommer fram i WWF Verdens naturfonds Living Planet-rapport, som publiseres annethvert år og kartlegger globalt naturmangfold. De fundamentale utfordringene dette gir oss, drukner i debatten. Klimaperspektivet har en tendens til å overdøve øvrige miljøproblemer i samfunnsdebatten.

Hør Dagbladets klima- og miljøpodcast her:

Det er det ingen grunn til. På samme måte som klimaet er også naturmangfoldet helt avgjørende for livsvilkårene våre - for maten vi spiser, vannet vi drikker, lufta vi puster i og råvarene vi tar for gitt i det daglige. Vi har lett for å glemme at også økonomien vår et totalt avhengig av et fungerende økosystem. Rapporten anslår at verdien av disse tjenestene som naturen legger til rette for er verdt 125 000 milliarder kroner hvert år. Det er ikke lett å forholde seg til et slikt beløp, men vi skjønner i alle fall dette: Økologisk kollaps er dermed det samme som økonomisk kollaps - og i forlengelsen av det sivilisatorisk krise.

Man kan si mye om norsk klima- og miljøpolitikk, men når det gjelder internasjonale avtaler og samarbeid har vi definitivt vært en av de fremste pådriverne. I det internasjonale samfunnet har små nasjoner stor interesse av forpliktende samarbeid, noe Norge har vært seg bevisst. Det har vi tatt videre i utviklingen av internasjonale klimaavtaler, og nå sist i Erna Solbergs initiativ for bærekraftig utnyttelse av ressursene i havet med rollen som leder for FNs havpanel. I 2020 skal Beijing være vertskap for en stor, interanasjonal naturmangfoldskonferanse. Norge bør lede an i arbeidet fram mot dette, og forsøke å etablere dette sporet som like viktig som Paris-avtalen det neste tiåret.