Klimavariasjon og jordbruk i Afrika

Krig og konflikter får - med rette - mye av skylda for hungersnøden i Afrika. Men mye skyldes også skiftende klima: Årlige variasjoner i landbruksproduksjon, tilsvarende det som skal til for å mette mer enn 25 millioner mennesker i ett år, er direkte resultat av klimavariasjon.

IGJEN ER DET hungersnød på Afrikas Horn. Melding om slike humanitære katastrofer er nesten en årviss hendelse. Ofte er svikten i Afrikas matproduksjon et resultat av sosiale uroligheter og krig. Men mye av variasjonen i matproduksjon er klart et resultat av naturlige prosesser, det være seg klimatisk ugunstige forhold eller skadedyr som gresshopper og gnagere - prosesser vi mennesker i større eller mindre grad kan justere oss i forhold til. Av spesiell interesse er effekter av storskala klimafenomener som El Niño og den nordatlantiske oscillasjon (svingning, veksling). Disse klimafenomenene påvirker været over store geografiske områder - og deres utvikling kan varsles opptil flere måneder i forveien. Den nordatlantiske oscillasjonen (NAO) er langtidssvingninger i lufttrykkgradienten mellom Azorene (høytrykk) og Island (lavtrykk). Spesielt på vinteren er denne gradienten utpreget, men det er store forskjeller mellom år. Når gradienten er unormalt sterk (høy NAO-indeks), slik den var på mesteparten av 80- og 90-tallet,opplever Nord-Europa mildere, våtere og stormfullere vintre enn normalt. I Sør-Europa og Nordvest-Afrika er det samtidig tørrere enn normalt. En svak gradient (lav NAO-indeks) har motsatt effekt. El Niño er et liknende fenomen i det ekvatoriale Stillehavsområdet. Under den såkalte varme fasen av El Niño (også kalt El Niño-fasen, mens den motsatte, kalde fasen kalles La Niña) er sjøtemperaturene i det østlige Stillehavet unormalt høye. Samtidig er lufttrykkgradienten mellom det østlige og vestlige Stillehavet svak og passatvindene er svekket eller uteblitt. Dette påvirker været både i stillehavsområdet og i mer fjerntliggende strøk. Store deler av Afrika opplever da tørke - et unntak er Afrikas horn, som opplever økte nedbørsmengder. Den kalde fasen av El Niño har stort sett omvendte effekter av den varme.

DISSE STORSKALA klimasvingningene har store effekter på Afrikas matproduksjon. Særlig er effektene av ekstreme El Niño-år formidable. Vi har nylig avsluttet en studie (publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences) der vi har analysert 40 års data fra FNs matvareorganisasjon for å forstå i hvor stor grad variasjonen i Afrikas matproduksjon er et resultat av denne typek limatiske variasjoner. Under den kalde fasen av El Niño er den totale produksjonen av mais, durra, hirse, ris og jordnøtter høyere enn normalt - en økning i matproduksjonen som tilsvarer det årlige næringsbehovet for mer enn 15 millioner mennesker. Under El Niños varme fase, derimot, produserer Afrika totalt sett mindre mat enn normalt - en nedgang som tilsvarer næringsbehovet for ca. 10 millioner mennesker. Størrelsen på effektene tilsier at ethvert tiltak som hjelper afrikanske bønder i å takle klimaeffektene kan ha enorm betydning. Men det er store forskjeller mellom avlingstyper og mellom regioner. I særlig grad påvirkes det sørlige Afrika av El Niño. Dette innebærer at denne regionen kan bli særlig hardt rammet dersom det globale klimaet endres slik at den varme fasen av El Niño blir hyppigere i framtiden, noe enkelte klimamodeller tilsier. Men det innebærer samtidig at det er i denne regionen potensialet er størst for å bruke kunnskap om El Niño til å forbedre matsikkerheten.

KUNNSKAP om storskala klimafenomener som El Niño kan brukes til effektive tiltak for forbedret matsikkerhet. I og med at El Niño kan varsles før såingssesongen, kan bønder bruke slike varsler til å velge optimal avlingstype. Hvis faren for tørke er stor, er tørkebestandige sorter best. Hvis den er lav, er mer produktive, men mindre robuste sorter bedre. Våre analyser av landbruksdataene gir et mulig eksempel på dette: mens produksjonen av mais i de fleste områder går ned under varme El Niño-år, går produksjonen av durra og hirse i en del områder opp. Årsaken til denne forskjellen er ennå uklar, men det kan tyde på at det kan være gunstig å plante durra eller hirse istedenfor mais i slike år. Kunnskap om hvordan El Niño påvirker avlinger gir dessuten myndigheter og ikke-statlige organisasjoner tidlige indikasjoner på hvordan den totale matproduksjonen vil komme til å bli i ulike deler av Afrika. Dermed kan både mer effektive og rimeligere tiltak mot eventuelle matmangler settes inn enn hva som er mulig med krisenødhjelp. Man kan blant annet kjøpe inn til mat- og såkornreserver når prisen er på det laveste, og opprette lagre på egnede steder. El Niño-varsler brukes allerede i enkelte land for tidlig varsling av fare for flom eller tørke. Og pågående forskning på klimafenomener som El Niño kan være med på å gjøre Afrika bedre rustet til å takle utfordringene fra et stadig mer skiftende klima. Men selv om kunnskapen til å igangsette tidlige tiltak i stadig større grad er tilstede, er ikke alltid viljen til å bruke den der. Dette ble tragisk demonstrert under fjorårets varslede sultkatastrofe i det vestlige Sahel, der hjelpen lot vente på seg selv etter at tørken var et faktum.

MATVAREPRODUKSJONEN er også påvirket av andre klimabetingete faktorer. Blant annet går mye av landbruksproduksjonen rett i skadedyrenes sultne munner. Gnagere spiser i Tanzania alene mais som er nok til å mette ca. 2 millioner mennesker. I vår forskergruppe har vi jobbet med Natalmusens økologi i Afrika. Denne gnagerarten, som er utbredt over hele Afrika, er sterkt påvirket av klima. I Tanzania øker faren for gnagerutbrudd dramatisk hvis det er unormalt mye nedbør i begynnelsen av regntiden - noe som særlig forekommer i dette området under varme El Niño-år. Mens man kunne ha forventet at gode vekstforhold slike år fører til økt matproduksjon, kan gnagerutbrudd dermed føre til det motsatte. I andre områder av Afrika kan tilsvarende indirekte klimaeffekter skje gjennom gresshopper. Slike indirekte effekter av klima på matproduksjon kan være vanskelige å forutsi - noe som illustrerer hvor vanskelig det er å overskue hvilke effektervår tids menneskeskapte endring i klimaet kan få.

AFRIKAS MATSIKKERHET avhenger av mange faktorer som vi i Norge og Vesten har liten innflytelse på. Noe vi kan gjøre er å bidra til å frambringe fritt tilgjengelig, forskningsbasert kunnskap - deriblant kunnskap som kan gjøre kontinentet bedre rustet til å forholde seg til effektene av klimavariasjoner, det være seg naturlige eller menneskeskapte variasjoner. I vinter har den kalde fasen av El Niño utviklet seg. I det sørlige Afrika har dette ført til at det i de siste månedene har vært rikelig med nedbør, og man forventer at årets avlinger blir over gjennomsnittlige. Men i de nordøstlige deler av kontinentet er det tørke og hungersnød. Direktør for Kenya Meterological Department, Joseph Mukabana forteller i en pressemelding at tørken var varslet i forkant (www.meteo.go.ke/). Videre frykter han at «La Niña»-forholdene vil føre til at tørken i en del områder vil fortsette også utover i 2006. Den type resultater vi her har sammenfattet vil, om myndigheter og andre lytter til forskningen, kunne sette oss i en bedre posisjon til å hjelpe enn vi synes å være i dag.