Klin kokos!

Vi aner ikke lenger hva vi snakker om. Men pytt-pytt, fru Blom, les historien om hvordan ulvene i myra ante ugler i mosen!

Det har visst kommet en ny balsam på markedet. En som verken brukes i håret eller hjelper for sjelen.

Lite vidunderlig

'Balsam for såre øyne' er tittelen på en mail i postkassa mi. Velment fra ei venninne som ville trøste.

Noe hadde gått galt, og oppmerksomhet sto øverst på ønskelista. Det er hyggelig med venninner og mail-trøst i ei postkasse som ellers renner over av oppfordringer om å tenne virituelle lys for fattige, kjærlighetskjedebrev, dustete virusmail, koseklemmer, bamseklemmer og viagra på oppkrav.

Men balsam for såre øyne?

Jeg har gjort undersøkelser. Det har ennå ikke kommet balsam for annet enn hår og sjel (og den siste er svært oppskrytt den også). Det frarådes å ta balsam i øynene. Det kan medføre irritasjon, skyll med store mengder kaldt vann om du skulle være så uheldig.

Mail og mail, fru Blom

Nå kommer jeg kanskje ikke til å få noen flere mail, men men Fru Blom. Eller, stopp en hel, hvem er den gamle dama vi snakker til hele tida?

Et søk i Google ga 2000 treff. Fruen må være utrolig lei av de meningsløse setningene alle forsøker å si til henne: Tabloid og tabloid, fru Blom. Dyrt og dyrt, fru Blom. Piller og piller, fru Blom. Alt dette må hun høre på.

Jeg ringer til Blindern for akutt ekspertisehjelp. Ronald Grambo, pensjonert førsteamanuensis i folkloristikk øser av sitt overfødighetshorn.

- Fru Blom er en karakter i skuespillet «Karusell» skrevet av Alex Brinchmann. I stykket har legen Holm fru Blom som sin pasient, forklarer førsteamanuensisen.

- «Piller og piller» sier han til henne. Av uviss grunn, kanskje på grunn av rytmen, begynte folk på egen hånd og si «Piller og piller, fru Blom». Forfatteren oppfattet dette og skrev det inn i senere versjoner av stykket. Og vi sier det fortsatt. Dette har blitt et såkalt munnhell.

«Karusell» ble første gang vist på Nationalteateret i 1940. Per Aabel spilte doktor Holm.

Fiin, gammel årgang

Et raskt sveip gjennom innboksen avslører det vi har hatt en mistanke om lenge. Vi er ikke så gode på å få sagt det lenger. Ordtak, klisjeer og bevingede ord sitter som fot i en alt for liten strømpe. (Og visste du egentlig hva en hose er?)

- Mangel på kunnskap er grunnen til at folk tar feil. Mange ordtak og munnhell er veldig gamle, folk kjenner ikke så godt til dem lenger, forklarer Grambo. Hose er en strømpe, muligens gamle strømpebukser eller bukser som gikk i ett fra foten og opp. Som så mangt annet har også dette munnhellet dansk opprinnelse.

For små gryter har dypest grunn, stillest vann har også ører. Vi lirer av oss ordtak og klisjeer helt feil. Og det kommer til å toppe seg nå snart, Big Brother er jo her igjen. Der er jo som kjent himmelen alltid blåest oppe i lufta.

Sprøtt

Nei, bit i det sure gresset folkens. Snu tyren med vinden og ta kappen ved hornene. Vi orker ikke mer. Vi trenger en oppklaring. Dette er klin kokos!

- Ja, klin kokos, det er jo egentlig engelsk. Clean cocos skal det være. Dette har noe med et firma som importerte kokos til havna i Oslo. Og denne kokosen ble reklamert for som veldig ren, eller clean. På 30-tallet ble dette et munnhell, og vi det bruker fortsatt i betydningen «sprø», sier Grambo.

Bibelen opphavet til det meste

Jeg sitter her og prøver å slutte å gråte over den spilte kaffen i tastaturet. Hvor har vi alle disse merkelige, gammeldagse formuleringene fra, og hvorfor forsetter vi å bruke dem, til og med feil?

- De fleste stammer fra Bibelen. Pluss «Alice in Wonderland» og Shakespeare. Og i Norge er Ibsen den store leverandøren av munnhell og ordtak, og da særlig «Peer Gynt». Og det fører til mange misforståelser dette her, forklarer Grambo.

Pass opp for ulver i myra

Hans favoritt på området misforståtte uttrykk er «Ugler i mosen». Grambo forteller livlig om at det hverken er ugler eller moser det egentlig er snakk om. Dette er nemlig en forvanskning, vi har rota det til for oss.

- Det skal egentlig være ulver. Dette stammer fra dansk. Og mose betyr egentlig myr. Det er ulver i myra, det er det vi egentlig sier. Og folk var svært redde for ulver før, den var et farlig dyr. Er det ulver i myra betyr det at det er noe muffens på gang.

At uglene tok over for ulven beror rett og slett på en misforståelse. Folk har lagt sin elsk på ugla nå til dags. Feilen finner man også i munnhellet «Å bli uglesett». For det er jo ulvesett man skal passe seg for å bli.

- I gamle dager trodde man at man kunne bli paralysert om ulven så på deg først. Møtte man en ulv gjaldt det å se på den først, da klarer den nemlig ikke å fjetre deg. Men dette uttrykket har også blitt forvansket etter hvert, forklarer Grambo.

Slutt å slå deg på brystet

Og det aller dummeste du kan gjøre, ifølge Grambo, er å slå deg på ditt bryst fordi du er så stolt over noe.

- Dette er helt feil! Uttrykket stammer fra Bibelen. En toller som er i tempelet slår seg på sitt bryst fordi han er ydmyk og skamfull. Han har syndet, og er ikke stolt over noe som helst.

Da vet vi det. Jeg slår meg på mitt bryst denne gangen fordi jeg skjønner at jeg har tatt helt feil.

Ydmykt tilgir jeg også min venninne med balsamen, det er slett ikke lett å vite om du tråkker i salaten eller ei, og hvordan balsam skal brukes rett i språkjungelen vår. Vi tar alle feil når vi snakker.

Trenger du hjelp til å lire av deg bevingede ord riktig, du finner den på nettet: ordtak.no.

<B>SOM FOT I HOSE:</B> Når noe passer veldig fint, drar vi ofte inn hosen for å si hva vi mener. Hoser er strømper. Og dem kan man forsøke å gjøre grønne også, om man virkelig vil prøve å gjøre noe bra: "Å gjøre sine hoser grønne" lyder nok et munnhell.
<B>ULVEN I MYRA:</B> Munnhellet "Ugler i mosen" har opprinnelig lite med ugler å gjøre. Egentlig sa man "Ulver i myra". Folk var redd ulven. Ugla sneik seg inn på et senere tidspunkt. Sannsynligvis blir man også "Ulvesett", ikke "Uglesett." Ugla vet vi ikke helt hvordan kom inn i bildet.
<B>BALSAMEN FOR SÅRE ØYNE: Slike bilder strømmer inn i manges mailbokser om dagen, og er visst nok det nye årtusenets balsam. For såre øyne altså. Ikke for sjelen. Vi vil advare mot liten effekt.
<B>DANSK OG NORSK I SKJØNN FORENING: </B> Mange av ordtakene vi bruker på norsk i dag stammer fra dansk. Også munnhellet "Ugler i mosen" og "Uglesett". Men hvordan ugla kom inn vet vi altså ikke helt sikkert.
<B>KOKOSNØTTER: Ga opphavet til et nyere munnhell som vi fortsatt sier i dag: "Klin kokos." På 30-tallet festa dette uttrykket seg i språket vårt, som en ny måte å si at noe er sprøtt på. Osloborgeren som frekventerte havna i førkrigstida måtte ha syntes at importen av clean cocos til Norge var temmelig merkelig.