SVARER: Jeg antar du synes kronikken din er et skarpt, velformulert blikk på dagens Norge, Skjervheim.Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
SVARER: Jeg antar du synes kronikken din er et skarpt, velformulert blikk på dagens Norge, Skjervheim.Foto: Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer

Klipp deg og få deg en jobb, Vegard

- Neste gang du tar med deg arbeidsavklaringspengene dine på Rema, på kino eller på bussen, foreslår jeg at du takker de folka du møter.

Vegard Skjervheim velger i Dagbladet 31. mars å reise seg og si «Hei jeg heter Vegard, og jeg er trygdemisbruker». Han gir oss sin forklaring på hvorfor han foretrekker «naving», som utrolig nok har blitt et ord, framfor å jobbe. Hvis han har rett i at han snakker på vegne av en gruppe, er dette svært provoserende.

Skjervheim kaller seg en vital ung mann som har gått på NAV i tre år fordi han «har ingen planer», som han så kokett skriver. Likefullt begrunner han to setninger senere sin jobbvegring med at hans «ambisjoner og forventninger til seg selv og livet er altfor høye». Det er fristende å kalle denne «livsanskuelsen» schizofren, eventuelt sjarmerende naiv, men det norske språk har jo allerede et ord for den fasen Skjevheim går gjennom. Den kalles puberteten.

Inntil for noen tiår siden løste vi problemet med voksne folk som ikke kom ut av denne fasen ved at faren deres gav dem en omgang juling. I siviliserte 2012 får et innlegg i Dagbladet duge. Jeg antar du synes kronikken din er et skarpt, velformulert blikk på dagens Norge, Skjervheim. «Et annet perspektiv» som du kaller det. Vel, we are not amused.
 
Neste gang du tar med deg arbeidsavklaringspengene dine på Rema, på kino eller på bussen, foreslår jeg at du takker de folka du møter for at de betaler maten, underholdninga og transporten din. De har skjønt det du ikke har forstått. At vi lever av hverandres, ikke andres, arbeid. Disse folka som går på jobb hver dag og utfører oppgaver du trenger, men ikke er motivert for å gjøre sjøl, fordi de ikke får ditt geni til å skinne.

Når du blir voksen er det selvsagt en ørliten sjanse for at du har blitt til den godt betalte talkshow-verten eller life-coachen jeg antar du ser i speilet når du står opp for å spise lunsj hver dag. Skulle det ikke gå slik, har jeg dårlige nyheter til deg: Tålmodigheten til sånne som meg, som går på våre ordinære jobber hver dag, vil bli kort med sånne som deg. Klipp deg og få deg en jobb, Vegard.