HEI OG FARVEL: Den britiske statsministeren, Davis Cameron, kom til Gibraltar for å kjempe for fortsatt britisk medlemskap i EU, men han måtte avlyse etter mordet på parlamentsmedlemmet Jo Cox og ta farvel med Gibraltars politiske leder, Fabian Picardo. Foto: NTB Scanpix / AFP / JORGE GUERRERO
HEI OG FARVEL: Den britiske statsministeren, Davis Cameron, kom til Gibraltar for å kjempe for fortsatt britisk medlemskap i EU, men han måtte avlyse etter mordet på parlamentsmedlemmet Jo Cox og ta farvel med Gibraltars politiske leder, Fabian Picardo. Foto: NTB Scanpix / AFP / JORGE GUERREROVis mer

Klippefaste briter som elsker EU

EU-tilhengerne i Storbritannia kan i det minste vise til en småby ved Middelhavet hvor innbyggerne er like klippefaste EU-tilhengere som britiske nasjonalister.

Kommentar

Blant de 32 000 innbyggerne ute på neset med navnet Gibraltar vil 85 prosent helt sikkert stemme i britenes folkeavstemning om EU-medlemskapet og 88 prosent vil stemme for å bli i EU. Dette er ikke en fantastisk midtsommernatts drøm for den britiske statsministeren, David Cameron; det slås fast av meningsmålinger. Og meningsmålinger er nærmest unødvendige, fordi «alle» er enige, enten det gjelder politiske partier, fagforeninger, næringsorganisasjoner, klubber eller foreninger.

- Utmelding av EU ville utgjøre en eksistensiell trussel for Gibraltar fra en økonomisk synsvinkel. Vår modell er fullstendig avhengig av bevegelsesfrihet for personer, varer, kapital og tjenester i dette markedet med 520 millioner innbyggere. Argumentene for utmelding er meningsløse, det ville være å gå tilbake til det attende århundret, sier Fabian Picardo, sjefministeren, altså regjeringssjefen, i Gibraltar.

Gibraltar lever fullstendig av det indre fellesmarkedet i EU. Markedet i EU teller 520 millioner mennesker. Markedet i Gibraltar teller de 32 000 innbyggerne på «Klippen», som de kaller denne britiske enklaven sin. Den er omringet av Spania og Middelhavet og måler 6,8 kvadratkilometer. Folket der, som er britiske nasjonalister som få, lever av havna og finansielle tjenester som selges utover i EU. Ifølge påtalemakta i Spania tjener de også godt på å tilrettelegge skatteunndragelse og på å skjule svarte formuer, samt på smugling. Med internettet har selskaper som driver med pengespill over hele Europa, slått seg til der. De sysselsetter ikke mindre enn 3500 personer, mer enn ti prosent av de fastboende. Lagring av elektroniske data, i den tunellen som var hovedkvarteret til general Dwight D. Eisenhower i 1942, er også ei vekstnæring.

I Gibraltar er skatter og avgifter små, merverdiavgift finnes ikke. Mens det britiske forsvarsdepartementet og annen offentlig sektor holdt liv i 65 prosent av økonomien før 1984, står nå den private delen for mer enn 70 prosent. Den økonomiske veksten har vært eventyrlig de siste åra, i 2015 var den 10,3 prosent! Arbeidsledige finnes egentlig ikke, de utgjorde statistisk 1,1 prosent i fjor.

Denne dynamiske kapitalismen har et pussig politisk motstykke. Sjefminister Picardo og hans regjering tilhører Gibraltars Sosialistiske Arbeiderparti, og det er ikke noe slags «New Labour» av den bleikrosa typen til Tony Blair. Helsestellet er offentlig og gratis, det samme gjelder utdanning, og Gibraltar betaler for de studentene som må dra til universiteter på de britiske øyene. Fagbevegelsen er sterk.

Like over grensa, egentlig rett over gata, i den spanske byen La Línea de la Concepción, er gjennomsnittlig inntekt en femdel av i Gibraltar. Der er 40 prosent arbeidsledige, og blant unge er 70 prosent uten arbeid. Hver dag pendler 11 000 personer, 7000 av dem med spansk statsborgerskap og 4000 andre europeere, over grensa fra Spania for å arbeide i Gibraltar. De er helt nødvendig arbeidskraft for å holde Gibraltar i gjenge. Men de er ikke mindre verdifulle for det spanske samfunnet.

Frykten for Spania henger også over innbyggerne i Gibraltar og får mange av dem til å kalle utmelding av EU for «rein galskap», intet mindre. Spania krever å få tilbake «El Peñón», som landet tapte til Storbritannia i 1713. Dersom britene stemmer seg ut av EU vil Spania «dagen etterpå» kreve Gibraltar tilbake, har den spanske utenriksministeren, José Manuel García-Margallo, uttalt.

Uansett ville da grensa mellom Gibraltar og Spania bli ny yttergrense for EU. Den ville Spania kunne stenge når det måtte passe. Folk minnes ennå da den spanske diktatoren Francisco Franco stenge grensa i 1969, noe som varte i seksten år. Men da Spania kom med i EU i 1986 måtte grensa åpnes helt. Storbritannia er imidlertid ikke med i Schengen-samarbeidet, dessverre for Gibraltar, derfor har Spania rett til å undersøke personer og varer som kommer over grensa. Denne retten har spanske myndigheter utnyttet til å presse Storbritannia ved å skape håpløst lange køer ved grensa ved passende anledninger.

I Gibraltar er det meningsløst å føre valgkamp for eller mot EU, og antall stemmer er dessuten få. Cameron hadde likevel tenkt å holde valgmøte der, men han måtte avbryte besøket da parlamentsmedlemmet Jo Cox ble drept. Besøket måtte uansett bare ha vært et knep for å la seg avbilde i et lite hav av klippefaste EU-tilhengere og for å forklare glødende britiske nasjonalister faren for å miste en av de siste utpostene i det forlengst tapte imperiet.

Les også:

Historisk skilsmisse

Utvandrerne som ikke vil ha innvandrerne

De vil savne britene

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.