Klisjéenes yppersteprest

I Oslo krangler de om hvem som skal bli biskop. Men i metal-menigheten finnes det bare en prest.

KONSERT: Og Judas Priest-vokalist Rob Halford har helt rett. Du blir ikke metal-gud i spandex. Du må ha lær. Og nagler. Men aller mest trenger man låter som «Turbo Lover», «Exciter» og «Breaking The Law», tre kroneksempler fra gårsdagens konsert som beviste hvor potent Judas Priest er akkurat nå. Halford var nesten geriatrisk i bevegelsene i begynnelsen, men myknet opp med «The Ripper», og fra der av og ut ble det grunnkurs i heavy: For Priest er kongen av introer på «Revolution» da bassist Hill drønner låta i gang, Halford tar over med et skrikende yeah som glir over i Tipton og Downings hvinende gitarer. Den ferske «Judas Rising» fra sistealbumet klarte seg utmerket mellom alle gamle hits. Få, om noen, makter å sy sammen eposrock og showoff som det veteranene gjorde på «Victim Of Changes». Halfords falsetto var imponerende i snaue to timer, men i «Painkiller» nådde han nye høyder. Og

da Harleyen kommer på ekstranummeret «Hell Bent For Leather» er det bare å slå fast at ingen behersker herlige heavy-klisjéer som Judas Priest.