Klisjéorgie

Hvite artister som takker Gud og advokaten sin på coveret, lager sjelden bra musikk.

Dance er en håpløs affære for oss musikkjournalister. Å anmelde denne genuine formen for McMusic, er som å be en matkritiker vurdere forskjellen mellom McDonald's og Burger King. Alt smaker like klissent og du er ganske flau over å ha noe med det å gjøre. Så får du vondt i magen.

Men målgruppa, småungene, liker burger og dance, de, og bryr seg lite om hva vi mener. De liker svulstig dunk-a-dunk-dance og episke ballader med kvinnelig vokal. Maryelle Mellemsether i Ice kan, i motsetning til Aqua-Lene, faktisk synge. Temaene bør helst holde seg innenfor kjærlighet og - alltid en vinner blant de yngste - det å kunne fly. For oss voksne fortoner Ice seg om en banal orgie i klisjeer - som absolutt all annen dancemusikk. Men, hei, vi liker «Like An Angel». Litt.

Så det er sagt: Norges største avis mener dette er en like bra plate som Air og Bents' siste, og - hold deg fast - en bedre plate enn The Avalanches «Since I Left You», debuten som har fått fantastiske kritikker over hele verden. Nevnte noen ordet krise?