Kloden har feber

Det er virkelig frustrerende å oppleve at man kommer til klimamøtet for å diskutere de store spørsmål, men bare får en reell diskusjon på videreføring av Kyoto-protokollen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

PÅ MANDAGS MORGEN kom jeg hjem fra Kenya, etter tre dager med klimaforhandlinger. Jeg opplevde et enormt gap mellom de mange engasjerte og ambisiøse talene fra miljøvernministere på konferansens første dag og de veldig små framskrittene vi kunne vedta på tredje dag. Heldigvis er mange miljøvernministere enige med meg i at vi nå må søke etter nye grep som kan løse opp den fastlåste forhandlingssituasjonen.Klimatrusselen framstår mer alvorlig og konsekvensene nærmere i tid enn man forutså for bare 2-3 år siden. Nye modellberegninger og nye observasjoner av klimaendringene kommer i stadig økende tempo. Likevel pågår klimaforhandlingene i sitt eget tempo - langsomt!Det er landene selv som må komme fram til hva de vil gjøre - hvilke oppgaver de vil løse i fellesskap. Det grunnleggende problemet for å få på plass de nødvendige utslippsreduksjonene, er at mange land fortsatt ikke ser det som sitt ansvar å redusere sine utslipp. I hvert fall vil de ikke forplikte seg internasjonalt til dette.

KYOTO-PROTOKOLLEN var et viktig første skritt, men langt større utslippsreduksjoner er påkrevd. Det er behov for at enkeltland går foran og viser vei, både med nasjonale mål og nasjonale virkemidler. Selv om de europeiske landene, inklusive Norge, har påtatt seg forpliktelser i Kyoto og kommet langt i bruk av virkemidler for å overholde den, så må vi se lengre fram. Norge har slått fast, både i Nairobi og tidligere, at vi er klare til å ta vår del av de globale utslippskuttene. Noen har oppfattet dette som lite konkret fra vår side. Jeg mener det er opplagt at «vår del» ikke kan være forholdsvis svakere enn det verden totalt skal ta. Derfor må vi planlegge for minst 50 prosent reduksjon innen 2050 og sette oss milepæler underveis på minst 20-30 prosent reduksjon innen 2020-2030.I Nairobi ble landene som i dag er parter til Kyoto-protokollen enige om en arbeidsplan for forhandlinger om nye forpliktelser etter 2012. Men dette er bare 35 land som står for rundt 30 prosent av verdens utslipp. Når vi vet at verdens utslipp må reduseres med minst 50 prosent innen 2050 for å unngå dramatiske klimaendringer, er det åpenbart at denne gruppen av land er utilstrekkelig - selv om de stanset sine utslipp i morgen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer