Klokkene ringer for isbilen

Noen ganger hører du næringslivet snakke om at «vi selger ikke et produkt, men en følelse», etterfulgt av masse svada om livsstil, gjenkjennelse, merkevaretilhørighet, hvem-vil-du-være-i-dag etc. etc. De snakker om «det femte samfunn», om «følelsessamfunnet», men har ikke forbruket vårt faktisk vært styrt av følelser en stund?

  • Erstatt flosklene med et enkelt ord: «isbil». Kan du høre den manuelle klokka dinge-linge ved huset der du bor, kjenne fryseskapets brå kulde en linn juliformiddag? Kan du se ansiktet på nabogutten som ikke har smilt siden Pokémon-kortene ble tatt av ettermiddagsregnet for tre søvnløse døgn siden? Og høre den krafsende, skarpe lyden når mor presser enda en eske slanke ispinner ned i en overfylt fryser? Ingen kan motstå isbilen, den sjarmerende omstreiferen på fire hjul. Ingen, bortsett fra Vegdirektoratet.

«Hensynsløs bruk av lyd- og lyssignaler er forbudt ifølge trafikkreglene,» påpeker overingeniøren i Vegdirektoratet som vil forby isbilen å ringe med klokka.

  • Denne vesentlige uvesentligheten er klekket ut av mange høyt utdannede personer i et direktorat, men saken bør raskest mulig overføres Kulturdepartementet. Hør bare på forfatteren John Irving - en mann som både tror på ordenes betydning og på betydningen av veldig mange ord i hver bok. Irving forklarer hva skjønnlitteratur er på denne måten: «Hvis en gutt blir påkjørt av en bil, er det en ulykke. Hvis en gutt blir påkjørt av isbilen, er det en roman.»
  • Husker ikke folk i direktoratet en barndom? Jeg husker min. Om vinteren kom isbilens mer uhyggelige storebror - vogna fra slakter Angell Aasen - som slepte seg opp bakkene på andre gir og ei stripe av diesel over nysnøen: fullt lastet av skinker som slo daft mot hverandre som valker, skarpe kniver som glitret, røslige menn i hvite frakker som snakket følelsesløst om blodig kjøtt.
  • Ordet «isbil» er også et vinterord, det finnes i et essay fra 1903 av naturbokforfatteren Johannes Dahl: «Der sat godt i hus Finn og Ragnvald. Den sidste havde nu med en isbil hugget Finn i benet. Vi syet saaret sammen med hyssing, vædet i cognac.»

Så ble det tid for Reiseradioen på en rød Kurér, en soldag iblant og en eksotisk isbil som aldri sluttet å kvitre sitt som en kåt fugl.

Ellen Horn, kom hjem fra fotball-EM - dette er en hastesak!