Det er alltid enklest med svart-hvitt. Og iblant er det ikke bare enklest, men også riktigst. Men ofte må vi velge en vanskeligere vei, ta vurderingene og gå for det som er minst feil. Så vanskelig er det virkelige livet.

Mange debatter før jul utløste krav om klare kjøreregler. Vi så en merkeklærdebatt, - som gled over i en skoleuniformsdebatt. For noen tenker at hvis det er likt for alle, slipper vi hele merkeklærpresset. Én regel skulle løse alt! Vel. Kanskje ikke. Norge er et ekstremt årstidsland. Hvis vi ikke utruster skolebarn med uniformsbobledress så blir det en variert gjeng likevel. I tillegg er det mye individualisme og mye penger ute og går, så et sted tas nok individualiteten ut. Så kanskje er det ingen enkle løsninger. Kanskje må foreldre og barn jobbe med tematikken klær, penger, ansvar, valg - og tenke klokt - uansett?

Og så har vi Oslo kommune som så seg lei på halvtomme klasserom hver fredag og et par elever til halv pris på Tenerife til enhver tid, og som dermed innførte en regel om at ingen skal få fri til noe. Unntatt begravelser. Én regel for alle. Men livet leves uavhengig av Oslo-standarder; også barn i grunnskolen hører til i levende liv. Skole er viktig og forplikter. Men akkurat som for voksne, så finnes det dager for skolebarn da det er viktigere å være et annet sted, ved bestemors sykeseng en tirsdag før begravelsen eller med en lang hjemreise mandag etter å ha møtt slekta i konfirmasjon. Klokskap, hos foreldre og skole, kan løse slike situasjoner, ikke rigide regler.