RIKTIG RETNING: Helse- og omsorgsminister Bent Høie la fram en nasjonal helse- og sykehusplan som peker i riktig retning, fredag ettermiddag på Ringerike sykehus, skriver Aksel Braanen Sterri.
Foto: Ole Gunnar Onsøien / NTB scanpix
RIKTIG RETNING: Helse- og omsorgsminister Bent Høie la fram en nasjonal helse- og sykehusplan som peker i riktig retning, fredag ettermiddag på Ringerike sykehus, skriver Aksel Braanen Sterri. Foto: Ole Gunnar Onsøien / NTB scanpixVis mer

Klokt fra Høie

Bent Høie går ikke langt nok i å legge ned akuttkirurgi på små sykehus.

Kommentar

Da statsråd Bent Høie presenterte Nasjonal sykehus- og helseplan på Ringerike sykehus, var det med et alvorlig bakteppe.

Om vi ikke organiserer helsevesenet på en smartere måte vil én av tre unge måtte jobbe innen sektoren i framtida. Innen 2040 vil behovet øke med 40 prosent, noe som tilsvarer 44000 flere ansatte. Det er ikke bærekraftig.

Planen er et steg i riktig retning, men skal en få til de nødvendige besparinger må en skru hardere til enn det Høie legger opp til.

Planen er full av plussord, som pasienten i sentrum, kvalitet, samarbeid, «fornye, forbedre og forenkle». Mye er da også ukontroversielle tiltak for en bedre hverdag for pasientene.

Andre ting var det ventet mer bråk om. Spesielt har det være mye uro rundt skjebnen til lokalsykehusene. Allerede er det spekulert i at Narvik, Lofoten, Volda, Stord og Flekkefjord vil miste akuttkirurgien.

Forslaget bør imidlertid høste stor støtte, og trolig vil det også samle et bredt flertall på Stortinget.

Forslaget går ut på å forbeholde akuttkirurgien til sykehus tilknyttet minimum 60 000-80 000 innbyggere, riktig nok med unntak i tilfeller hvor store avstander og mangel på infrastruktur gjør det problematisk. Dette er en endring som har blitt varslet i utredninger og stortingsmeldinger i tjue år.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Faglig og økonomisk er det ingen tvil om at det å legge ned akuttkirurgien på små sykehus er et steg i riktig retning.

Kirurgien blir bare mer og mer spesialisert og det er vanskelig å tiltrekke og opprettholde tilstrekkelig kompetanse på små sykehus.

Departementets arbeidsgruppe, som har vurdert alternative sykehusstrukturer, viser at det i snitt er én operasjon per døgn på sykehusene med 25000- 60000 mennesker tilknyttet seg, og over halvparten av dem som blir lagt inn sendes videre.

Å ha et team på vakt døgnet rundt er svært dårlig bruk av penger og gir lite kirurgisk trening. Det er også slik at de aller fleste som skal inn til såkalt «tidskritisk» behandling blir sendt videre til større sykehus allerede i dag.

Om noe burde Høie tråkket enda hardere til.

Arbeidsgruppen konkluderte med at «med utgangspunkt i krav til teknologi, beredskap og kompetanse er det vanskelig å se for seg at et sykehus kan ha akutt funksjon innen kirurgi med mindre enn 80 000- 100 000 mennesker i opptaksområdet», altså 20000 flere enn det Høie legger opp til.

Det ville betydd kroken på døra for akuttkirurgien på mange flere lokalsykehus, men ville også gitt bedre og mer effektiv akuttkirurgi.

Politisk håndverksmessig er det imidlertid fornuftig. Lokalsykehus er et følsomt tema. Som professor Aina Schiøtz sier det i Bergens Tidende:

«Vi identifiserer oss med sykehuset der barna er født, der vi fikk hjelp, der mor døde, der vi kjenner sykepleierne og legene.» Det handler selvfølgelig også om arbeidsplasser i fraflytningstrua bygder.

De som hittil har vært bekymret for lokalsykehuset sitt bør imidlertid ta det med ro. Høies forslag kan snarere gjøre lokalsykehusene mer relevante på lang sikt.

Høie lover at ingen sykehus skal bli lagt ned og sentraliseringen av akuttkirurgien skal «motvirkes» av at andre funksjoner desentraliseres. I tillegg skal den indremedisinske akuttberedskapen beholdes.

Det vil også bli spennende å se Helse Førde-modellen bli benyttet flere steder. Her har tre sykehus operert som ett sykehus og bl.a. samlet akuttkirurgien i Førde.

Høie legger opp til at regionsykehus og store og små akuttsykehus vil få en tettere samordning med en bedre fordeling av arbeidsoppgaver. Forhåpentligvis kan dette gi mer effektiv bruk av ressurser og gi mer plass til viktigere helsepolitiske debatter.

Framover vil kampen stå om de regionale helseforetakene. Alle partier utenom Arbeiderpartiet ønsker å styrke Stortingets makt over sykehuspolitikken ved å legge ned helseforetakene. Alternativer skal evalueres før 1. desember neste år, og Høie har lovet et forslag til Stortinget før regjeringsperioden går ut.

Det er for tidlig å si noe om hvilke alternativer som er gode, men vi bør håpe at demokratisynet i sykehus- og helseplanen viser vei.

Skal vi få til den nødvendige omstillinga helsevesenet må gjennom, er det helt vesentlig å unngå mer detaljstyring. Da er en nødt til å styre unna en modell etter Nasjonal transportplan, slik SV og Senterpartiet ønsker seg og Erna Solberg flørtet med på vei inn i regjering.

Stortinget bør gjøre det de kan, nemlig å forholde seg til overordna verdivurderinger, bygget på faglighet, framfor å ta debatten om hver konkrete sammenslåing eller nedleggelse.

Bare hvis Stortinget evner å begrense detaljstyringen og behovet for å «hilse hjem», vil vi kunne levere gode og bærekraftige tjenester.

Det må Høie ta med seg i det videre arbeidet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook