Klokt og modig

Liv Køltzows nye roman «Verden forsvinner» er en klok kvinnes og en moden forfatters verk. Fortsatt henger det igjen rester av et nokså utbredt bilde av Liv Køltzow som en «sutrete» og «kjedelig» forfatter. Intet kan være mer feilaktig!

Det er den dvelende, kvernende, langsommelige skrivemåten som er opphavet til dette bildet, og snarere enn en svakhet er den en styrke. Med den som språklig redskap og med en sjelden stilistisk konsekvens lader Køltzow hverdagens mangehånde trivialiteter med en «mening» som stadig unndrar seg en sikker bestemmelse, og som de oppdiktede personene aldri er helt i stand til å gripe.

Mer enn noe annet er savnet Køltzows hovedtema - denne uklare fornemmelsen av at livet flyter av sted uten at man helt får grep om det, av at man like så vel kunne ha befunnet seg et annet sted, levd et annet liv, valgt et annet yrke, funnet en annen partner, og så videre.

I «Verden forsvinner» er det atter en gang dette savnet Køltzow søker å finne ord for, og aldri har hun boret dypere, aldri har hun med en slik intensitet, på samme tid gitt uttrykk for savnet og analytisk bearbeidet savnets mekanismer. Hurtig oppsummert handler romanen om en kvinnelig allmennpraktiserende lege som befinner seg midtveis i 40-årene, om hennes forhold til de mennesker som omgir henne og har omgitt henne tidligere i livet: Foreldrene, en lillebror som har stått og fortsatt står henne svært nær, den forhenværende og den nåværende ektemannen (som hun lever i et meget konfliktfylt forhold med), de halvvoksne barna (som allerede er fløyet fra redet), tidligere kjærester, gamle venninner, pasienter, legekolleger.

Nina Blindheim er en av de mange «flinke» piker i Køltzows forfatterskap, men også hun har en annen side, en «villere» side, også hun protesterer mot sin tilpasningsdyktighet. I starten av sin legegjerning brøt hun for eksempel av, sløste vekk en arv og skrev to bøker. Det er alt lenge siden nå, på det tidspunkt da vi møter henne høsten 1989, vel etablert som lege, men uten de stor ambisjonene, eller? Nina kan ikke finne ut av hva hun vil. Hennes mann, som er professor i historie, skal ha sabbatsår. Han vil ha Nina med. Skal hun, eller skal hun ikke? Skal hun forsøke å skrive igjen? Eller hva skal hun bruke dette året til?

Tilnærmelser

Et ekteskap som alltid har vært stormfylt, befinner seg for alvor i krise. Så skjer en rekke ting som bringer Nina for alvor ut av balanse. En kjær kollega omkommer. En fjern venninne fra barndommen dukker opp og viser seg å ha kreft. Som lege gjør Nina en tabbe som får alvorlige konsekvenser. En annen og langt yngre kollega gjør tilnærmelser til henne. Alle disse hendelser gir til sammen støtet til et statusoppgjør over liv og ekteskap, yrke og kjærlighetsliv - en selvransakelse som også gir rom for drømmer om noe annet. Men hva? Og hva så? Det er denne prekære balansen mellom det liv hun lever og forestillingene om et mulig annet liv romanen handler om.

Frostnettene

«Verden forsvinner» er en midtlivskriseroman. Historien er fortalt i tredje person, og det på en slik måte av vi som lesere både inviteres til å leve med Nina og å se henne utenfra. Fortellerteknisk er dette subtilt gjennomført, og det skyldes ikke minst at det etableres en tidsmessig avstand mellom nedskrivningstidspunktet og handlingens «da» - uten at vi noensinne får å vite hva som er skjedd i mellomtida. Elegant er også den måten Køltzow integrerer begivenhetene omkring Berlinmurens fall på, og likeledes hvordan hun utnytter de assosiasjonsmuligheter som ligger i at hun gjør broren til Kierkegaard-forsker.

Det er den sterke psykologisk-realistiske romantradisjonen Køltzow her skriver seg inn i. «Verden forsvinner» er et tilsvar fra en radikal kvinne av 68-generasjonen til Sigurd Hoels «Fjorten dager før frostnettene» (Knut Holmen var også lege!). Som Hoel har Køltzow alltid vært opptatt av mønstre, roller, ritualer, gjentakelser, av de trollringer som våre liv kverner rundt i, av alt det som gjør det umulig å realisere drømmen om det frie menneske.

Klok

«Verden forsvinner» er en klok kvinnes og en moden forfatters verk - en kvinne med dyp innsikt i menneskelige relasjoner, og en forfatter som behersker sine litterære virkemidler til fulle. Romanen er sterk i sitt engasjement og overbevisende i sin psykologisk-eksistensielle analyse. Den er et høydepunkt i et forfatterskap med en sterk indre sammenheng, et forfatterskap der en uklar lengsel gjøres til gjenstand for en krystallklar analyse.

Vi får håpe at de rette vedkommende vil vite å sette pris på dette. Køltzows siste roman fortjener nemlig ikke bare en, men flere priser.