FORELDRE OG BARN: Steve Carell og Timothee Chalamet spiller far og sønn i “Beautiful Boy”, avhengighetsdramaet som er nominert til flere Golden Globe-priser. Vis mer

Anmeldelse film «Beautiful Boy»

Klokt om det strålende barnet som blir rusavhengig

«Beautiful Boy» handler om å klamre seg til håpet om at den avhengige skal bli sitt gamle jeg igjen. Men den dabber av i andre akt.

«Beautiful Boy»

4 1 6

Drama

Regi:

Felix van Groeningen

Skuespillere:

Steve Carell, Timothee Chalamet, Maura Tierney, Amy Ryan

Premieredato:

4. januar 2019

Aldersgrense:

15 år

Orginaltittel:

«Beautiful Boy»

«Klokt om sønnen som forsvinner inn i rusavhengigheten»
Se alle anmeldelser

FILM: Rusavhengigheten er en seig hengemyr, der ethvert skritt fremover kan følges av å skli tilbake. En spillefilm, derimot, skal bevege seg, bykse fremover, og som sådan er det ikke lett å lage sistnevnte om førstnevnte. «Beautiful Boy» klarer likevel, lenge, å være et følsomt og interessant studium av en familie som rammes. Så lever dessverre ikke den andre halvdelen helt opp til den første.

Det er en historie fra virkeligheten som ligger til grunn for «Beautiful Boy», som er basert på memoarene til David og Nic Scheff, far og sønn. For David (Steve Carell) er det uforståelig når Nic (Timothée Chalamet) viser seg å innta langt flere og farligere stoff enn jointene han røyket i sin egen studietid.

Supersønn falmer

For Nic er, nettopp, en nydelig gutt. Han er en leken storebror for barna i farens andre ekteskap, en morsom og meddelsom sønn som alltid husker å si takk og vær så snill. Han er kreativ, god til å skrive. David er så fornøyd med Nic at han nesten gløder, og kanskje ligger noe av kimen til sønnens utilpasshet her: At andre har så fryktelig høye tanker om ham, uten at det stemmer overens med hans eget indre.

«Beautiful Boy» får også fint frem at noe av det som holder Nic i avhengigheten, er at det er blitt så langt tilbake: Etter en stund skjønner han godt at han aldri igjen kan bli den pene og lovende unge gutten han var. Faren må spørre seg om han egentlig kjenner, noen gang har kjent, gutten han har oppdratt. Også han klamrer seg lenge til tanken om at den tidligere Nic er den egentlige Nic; at avhengigheten er et stygt dyr som har kommet utenfra, og som bare må jages vekk igjen for at sønnen igjen skal kunne bli som han en gang var. Det er ennå en lang vei å gå derfra.

Ikke subtil

«Beautiful Boy» er ikke en spesielt subtil film, men den er klok, og Steve Carell og Timothee Chalamet går inn i rollene sine med den åpenhet som de krever. Carell, langt unna komediejobbene han ble berømt for, fremstår som en gjennomført velmenende mann, som prøver å gjøre det rette. Men han blir så distrahert av sønnens lange rekke av utfall og forsvinninger at han blir distrahert fra alt annet i livet sitt. Særlig Carells stemme er verd å merke seg; hvordan David jobber for å holde den rolig, men ikke kan hindre den i å skli ut iblant, i skjelvende anklager eller en skjærende falsett.

Film som vil noe

Dette er et verk som vi noe mer enn å få to timer til å gå og vekke medlidenhet med de etter hvert herjede mennene i hovedrollen. «Beautiful Boy» er eksplisitt aktivistisk, forteller seeren rett ut at stoffavhengighet nå er den vanligste dødsårsaken for unge amerikanere, og minner om at det er mulig å få hjelp. Det er vanskelig å bebreide filmskaperne ønsket om å oppnå noe konkret, men det gjør også at «Beautiful Boy» etter hvert blir mindre spennende, ettersom bølgene av tilbakefall slår inn og forsikringene om at alt skal bli bedre blir mindre og mindre tillitvekkende.

Iveren etter å få frem budskapet gjør at slutten ikke helt lander historiene til David og Nic, som det ikke er vanskelig å bli glad i gjennom de to timene det varer.