Klønete «Guitar Hero» på DS

Smertefull håndholdt spilling.

DA «GUITAR HERO» introduserte plastgitarer som tilbehør til spillkonsoller verden rundt, vakte det oppsikt. Det var ikke rent få som fnøs av tullegitarene, men som raskt skiftet mening da de selv fikk prøve spillet.

Når «Guitar Hero» nå er lansert på Nintendo DS, er det derfor sannsynligvis mange som sier til seg selv at «selv om dette ser litt rart ut, kan det jo være moro».

Men i motsetning til konsollversjonene, er her sjansen tilstede for at de fnyser av spillet etter å ha prøvd det.

RENT SPILLEMESSIG er «Guitar Hero: On Tour» relativt likt som storebrødrene på konsoll. Du holder rundt et lite plastikkgrep som festes i GBA-inngangen og dermed dekker undersiden av Nintendo DS-en.

Grepet har fire fargeknapper som du må trykke på i takt med musikken og «notene» på skjermen, samtidig som du slår på gitaren på den trykkfølsomme skjermen med det medfølgende plekteret.

DET ER 25 låter i spillet, men du kommer ikke gjennom mange av disse før du merker et visst ubehag i armen som er festet til DS-grepet. Hånda har en ukomfortabel stilling, og med grepet er det dessuten vanskelig å ha fritt spillerom over fingrene - som jo er halve vitsen med et «Guitar Hero»-spill.

Bedre blir det ikke når du i de litt vanskeligere sangene i all kavinga flere ganger opplever at «GH»-grepet løsner fra Nintendo DS-en, og at du dermed må begynne på nytt, eller at det kan være vanskelig å registrere alle gitarbevegelsene korrekt med plekteret på berøringsskjermen.

Og vi vet vel alle hvor lusen lydkvaliteten på DS kan være?

Klønete «Guitar Hero» på DS

SPILLET FUNGERER nok aller best i små porsjoner av gangen, og dersom du har en venn med en egen kopi av spillet, kan dere også rocke mot hverandre i en småartig duellmodus.

Men «Guitar Hero: On Tour» kommer dessverre aldri i nærheten av den, eh, ekte rockefølelsen på konsollversjonene