Klovn uten scene

Helt fra konseptene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

CD: Det er ikke lett å bli klok på Chris Cornell om dagen. Den en gang så ikoniske hardrocksangeren er i ferd med å gjøre seg til et fjols av dimensjoner.

Ikke bare er han en studie i plattheter, han framstår også som en karakterløs lykkejeger i sine stadig mer schizofrene forsøk på å kjøpe seg noen kvadratmeter i rampelyset.

Der «Carry On» var et dørgende kjedelig forsøk på å etablere Chris Cornell som en kredibel popsanger, er Timbaland-samarbeidet «Scream» et vulgært sprang i retning r?n?b og den banehalvdelen av urban og moderne pop hvor Justin Timberlake er lagkaptein. Problemet er bare at Cornell ikke er Timberlake.

Midas-grep Der Timberlake er utrustet med en velkalibrert popnese, er smidig og sulten, framstår Cornell som stivbeint, humørløs og malplassert.

Lyriske banaliteter som «make a little love, make a little war, tell me how it feels» smelter sammen med sporadiske «oh» og «yeah» og minner mest av alt om en forvirret mann som ikke helt vet hvordan han skal takle overgangsalderen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer