CD: Det er ikke lett å bli klok på Chris Cornell om dagen. Den en gang så ikoniske hardrocksangeren er i ferd med å gjøre seg til et fjols av dimensjoner. Ikke bare er han en studie i plattheter, han framstår også som en karakterløs lykkejeger i sine stadig mer schizofrene forsøk på å kjøpe seg noen kvadratmeter i rampelyset. Der «Carry On» var et dørgende kjedelig forsøk på å etablere Chris Cornell som en kredibel popsanger, er Timbaland-samarbeidet «Scream» et vulgært sprang i retning r’n’b og den banehalvdelen av urban og moderne pop hvor Justin Timberlake er lagkaptein. Problemet er bare at Cornell ikke er Timberlake.

Midas-grep

Der Timberlake er utrustet med en velkalibrert popnese, er smidig og sulten, framstår Cornell som stivbeint, humørløs og malplassert. Lyriske banaliteter som «make a little love, make a little war, tell me how it feels» smelter sammen med sporadiske «oh» og «yeah» og minner mest av alt om en forvirret mann som ikke helt vet hvordan han skal takle overgangsalderen. Timbaland har brukt det siste tiåret på å skape visjonær og underholdende popmusikk med så vel Jay-Z som Pussycat Dolls, men i møte med Chris Cornell er Midas-grepet på ferie.