Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Klovner med jazz

Aslak Hartberg (26) fra Oslo og Valdres er rapper med Klovner i kamp den ene dagen, og spiller frijazz den neste. Innimellom tar han hovedfag i musikk. Vi hang oss på. Det ble intenst.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er fredag, og litt over fem møter vi gutta utenfor Musikkhøgskolen. De er fire stykker, én bil og to førerkort.

- Og vi må sove, så dere må kjøre.

Målet er Vang i Valdres.

Klovner i kamp holder hundre konserter i året. De har spilt i skolegårder, og de har fylt Rockefeller i Oslo til randen. Deres siste album, «Bjølsen Hospital», er den mestselgende norske hiphopplata noensinne, med 22000 solgte eksemplarer foreløpig. Foruten Aslak, eller Alis som han kaller seg i hiphopsammenhenger, består Klovner i kamp av Esben «Dane» Selvig (23) og Thomas «Goldfinger» Gullestad (20). Aslak lager all musikken, og skriver tekstene sammen med Esben. Thomas er DJ. Med på turen er også lydmann Torfinn Flø (24).

Sterke opplevelser: Aslak Hartberg hadde eldre brødre som smuglet ham med på Oslo Jazzhus fra han var en liten sneip.

- Jeg hadde mange sterke opplevelser. Siden jeg var nest yngst i søskenflokken, kunne jeg tillate meg å drømme meg bort, mens virkeligheten ble ivaretatt av de eldre, forteller Aslak.

Han kjøpte sin første bass da han var elleve.

- En dag jeg var ute og fløy etter jenter, tok brutter'n meg til side og sa: «Nå er du tolv år, nå må du velge om du skal satse på musikken.» Jeg ville spille i band, og i sjetteklasse gikk det en tøff bassist. Derfor begynte jeg å spille el-bass.

I graffitimiljøet traff han Esben, og i 1994 startet de Klovner i kamp.

- Aslak er et musikalsk geni, og min beste venn, fastslår Esben.

Aslak gikk musikklinja på Foss videregående skole og er utdannet musikkpedagog fra Musikkhøgskolen. Nå holder han på med hovedfag ved utøverlinja. Han spiller bass i flere jazzband, blant annet med Jon Eberson. Men i kveld er det rappen det handler om.

Marsipankake: I Vang er klovnene ventet. Ungdomsstyret har handlet inn mat, brus og godteri til heltene. Noen har til og med bakt marsipankake, med «Klovner i kamp» inngravert i grønn glasur.

- Har vi verdens beste jobb eller? stråler Esben mens han og de andre gutta forsøker å ta av for bølgen av autografjegere.

- Dette har jeg ventet lenge på. Jeg har hørt dem live én gang før, på Valdresfestivalen, sier Henriette (14). Hun kan alle tekstene.

- De er kule, alle sammen.

Også Johannes (12) har lært seg flere Klovner i kamp-tekster.

- Jeg har aldri vært på konsert med dem før, så jeg gleder meg veldig. De er så kule og så flinke til å rappe. Jeg tipper det kommer til å bli litt annerledes enn på plate. Kanskje de endrer tekstene, sier han.

På hjemmebane: Det er Beatles-tilstander i Vang i kveld. Da Alis, Dane og Goldfinger entrer scenen, eksploderer lokalet i jubel. Foreldrene overvåker det hele, iført røde armbind, mens de unge brøler med på låtene.

«Vi trenger ikke bøllekurs, vi klarer shiten sjæl, vi tar et balletak på kølla di og river deg i hjæl,» gauler de.

«Hun fikk hard behandling. Det e'kke galt med analt, men jeg liker forandring,» jubler de.

Kanskje like greit at foreldrene ikke har lyttet like iherdig til «Bjølsen hospital» som avkommet.

Som ekstranummer får publikum hiten «Nattas sønner», som handler om en unggutt i Oslos underverden.

- I dag var vi litt «sleipe», som vi kaller det, litt fandenivoldske og med masse energi, sier Aslak etterpå. Køen av autografjegere har vokst seg lang igjen, men alle får.

- Det er opplevelser som dette som gjør det verdt å drive med musikk. Tenk om bare én av disse begynner å spille noe og kanskje starter et band, sier Aslak.

Klovnene skal overnatte på en fjellgård, og der venter det en sein middag, levende lys og varme på peisen.

- Dette er akkurat som «Farmen», sier Esben. Ute laver snøen ned.

Om bare noen timer skal Aslak spille frijazz på Kunstindustrimuseet i Oslo.

Melankolsk musiker: Aslak ser overraskende frisk og våken ut lørdag formiddag. Han skal improvisere jazz sammen med den svenske pianisten Sten Sandell og trommeslageren Andreas Bye.

- Jeg har ikke sovet mange timene, men det går fint å konsentrere seg i en time. Jeg sover sjelden i bilen, for da får jeg ikke sove om natta. Isteden forteller jeg historier til Torfinn, som pleier å kjøre. Sist vi kjørte til Gardermoen, holdt jeg et foredrag om kunsthistorie.

Sandell tilbringer fire dager i Oslo, på invitasjon fra Aslak.

- Jeg sendte ham en mail og en cd med noe av musikken min. Det har vært noen fantastiske dager. Det er ikke alle jeg klarer å spille med, jeg er egentlig ganske sær på det. Jeg spiller helst med folk jeg er glad i. Gutta i Klovner i kamp er mine nærmeste venner. Men med Sandell merket jeg allerede på flyplassen at kjemien stemte. Han er nesten tjue år eldre enn oss og har en annen innfallsvinkel, likevel fungerer det såpass bra.

Store variasjoner: For Aslak spiller det ikke så stor rolle om han rapper eller spiller jazz.

- Alt er kunst. Alle mennesker har mye inne i seg, og noen har behov for å uttrykke det. Jeg er så heldig at jeg får øse ut mine dyriske drifter med Klovner i kamp. Der kan jeg stå på en scene og jukke og være barnslig. Her ser jeg ikke på publikum i det hele tatt, men er helt fokusert på musikken.

- Lillebroren min har det på samme måte. Han får ut alt gruffet når han lager tegneserier, og så uttrykker han det vakre i maleriene sine. Fellestrekket mellom Klovner-tekstene og måten jeg spiller bass på, er nok melankolien, sier Aslak.

I en time improviserer han fram intens musikk sammen med Sandell og Bye.

- Improvisasjon er å la ideene boble opp og sette dem rett ut i livet, sier han etterpå.

I forrige uke kom Shining med sitt debutalbum «Where the ragged people go». Foruten Aslak består Shining av låtskriver og tenorsaksofonist Jørgen Munkeby, som blant annet også spiller i Jaga Jazzist, pianist Morten Qvenild (også Jaga Jazzist), og trommeslager Torstein Lofthus, som også spiller med Bertine Zetlitz.

«Ungt, norsk og gnistrende,» skrev Dagbladets anmelder og ga terningkast fem.

- Jazz selger lite i dette landet. Det er ikke så mange spillejobber heller. Derfor går det fint å kombinere jazzprosjektene og Klovner i kamp. Og det har en stor overføringsverdi, begge deler handler om rytme, sier Aslak. Han har ingen planer om å slakke på tempoet.

- Jeg klarer ikke la være å holde på med alt. Jeg har lyst til å lage ti Klovner-plater, og samtidig fortsette med alle de andre prosjektene. Jeg håper det, i hvert fall.

PUSTER UT: Konserten i Vang er slutt, og Aslak tørker svetten.
FRIJAZZ: Aslak spiller kontrabass i flere jazzband. Denne helga har han besøk av den svenske pianisten Sten Sandell. Sammen med trommeslager Andreas Bye holder de to konserter med rein improvisasjon.
Hele Norges coronakart