BARCODE: Arkitekten Klaus Schuwerk har sagt at han "synes jeg passerer et sirkus og spør meg hvor lenge klovnene vil oppfattes som morsomme".
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
BARCODE: Arkitekten Klaus Schuwerk har sagt at han "synes jeg passerer et sirkus og spør meg hvor lenge klovnene vil oppfattes som morsomme". Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

Klovneriet i Bjørvika

Barcode egner seg spesielt godt som kasus for en gravende arkitekturjournalistisk behandling.

Debattinnlegg

I en artikkel om kjendisarkitekten Frank Gehry, som under en prisseremoni i Spania viste fingeren til en nærgående journalist som undret hvorfor han tegnet så visuelt «spektakulære» byggverk, tar Mikael Godø opp påstanden om at arkitekter snakker uforståelig. «De har sitt eget stammespråk som virker fremmedgjørende på folk flest. De bruker tekniske begreper om hverdagslige ting og fyller hverdagslige ord med ubegripelig mye mening.» (Dagbladet 3. november.) Arkitekter blir ekstra kryptiske, vil jeg hevde, når det er snakk om det estetiske ved de fysiske omgivelser, selve formgivningen, kort sagt: bygningenes utseende. Hvorfor er det så vanskelig å etablere klargjørende ordskifter om det man ved høytidelige anledninger kaller byggekunst? For det er ytterst sjelden at yrkesgruppens utøvere vil diskutere offentlig det de gjerne avviser som subjektiv stygt/pent-synsing. Altså noe «folk flest» er opptatt av.

Derfor var det oppsiktsvekkende å lese hva den tyske arkitekten Klaus Schuwerk, partner i firmaet Kleihues + Schuwerk som tegner det nye Nasjonalmuseet på Vestbanetomten i Oslo, mener om høyhusmuren i Bjørvika. Når han vandrer forbi Barcode-rekken, fortalte han i Morgenbladet nylig, «ser han syv klovner». Schuwerk utdypet sin vurdering slik: «Jeg synes jeg passerer et sirkus og spør meg hvor lenge klovnene vil oppfattes som morsomme. Og hvor lenge bygningene vil stå. Selv satser jeg i stedet på en normalitet som jeg tror korresponderer med mennesket selv, og som derfor ikke blir utdatert.» Det gjenstår å se hvor tidløst og inkluderende Nasjonalmuseet blir, der det skal manifestere seg i Vestre Vikas sterile etterkrigsmiljø. Men at fenomenet Barcode egner seg spesielt godt som kasus for en gravende arkitekturjournalistisk behandling, er åpenbart.

Så her har Dagbladet en spennende utfordring: Hvordan forklarer Barcode-designerne - med hverdagslige ord - estetikken i sine byggverk? Eller: Hva mener de om klovneribeskyldningene til kollega Klaus Schuwerk?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook