Klubb Karin

Nå livner det i lunder.

CD: For å låne en frase av Karin Parks landsmenn og kollegaer: Vart tok den söta, lilla flickan vägen? Ingen som vet, ingen som vet, men mye tyder på at det siste søtnosen med tyllskjørtet, hun med «Superworldunknown», gjorde før hun forsvant var å høre gjennom sin nye plate, tenke «NEI!» og ta den med til Fredrik Saroea, Kristian Stockhaus og Ralph Myerz. Ut av studioet deres kom en svartlugget pike med bagen full av låter om destruktiv kjærlighet og brukne bein, pakket inn i lyden av de beste skandinaviske kvinnene akkurat nå. Hun vrir stemmen som Karin Dreijer, fraserer som Lykke Li, nikker høflig til Bjørk og leverer låten «Black», som låner lovlig mye fra Christian Falk og Robyns «Dream On». Foruten en forbausende likhet i stemme, der både nerve og innlevelse er ivaretatt, er det ingen tegn til gamle Karin å se i det eksellente elektroniske lydbildet. Skulle du se henne, vær vennlig å si at stedfortrederen gjør jobben hennes på strålende vis.