Knallgodt

Formfullendt om Surnadals-ungdommens råskap.

BOK: Det er sjelden alt klaffer i en debutroman. Noen skjønnhetsfeil er det som regel, og en viss overbærenhet vil anmelderne alltid ha.

Men så skjer det en sjelden gang at en debut er så formfullendt at alt liksom sitter fra første setning. Slik er det med Tiger Gartés «Burn out». Hans brutale bygdeskildring fra Surnadal er helt imponerende gjennomført i stil og tematikk.



Barndomsløyer


25-åringen som skjuler seg bak det aparte navnet Tiger Garté, har selv vokst opp i Surnadal på Sunnmøre. Han skriver i jeg-form om Trym, som har en storesøster som er «17 år og puler hele tida». Og en lillebror som kan brukes til så mangt, blant annet som levende kanonkule. For Trym og bestekompisen Robban synes «det er rus å gjøre ramp».

Og barndommen tilbringes med uskyldige løyer; hjemmelagde raketter, epleslang med 30 liters Bergan-sekker og snikstuping i bygdas hotellbasseng der gutta blir forfulgt av halvgamle nakne tyske turistdamer som skriker «Schwein».



Brutale rovdyr


Barndomsskildringen er likevel uskyldig moro mot det som kommer. «Burn out» er en nådeløs skildring av den bunnløse ungdomstida, med lover like brutale som dem som hersker i naturen:

«Jeg har hele tida prøvd å holde meg i midten… Dyra inn mot sentrum i flokken blir sjelden tatt. Rovdyra plukker de ytterste først. De er mest sårbare,» skriver Trym et sted. Han passer på aldri å skille seg ut slik at rovdyra Conny og Brynjar får ferten av ham. Bare det å få karakterer som ikke holder seg rundt G, er et mulig faremoment.



Lynsjing og feige lærere


Det er sjelden jeg har lest en så effektivt hårreisende skildring av mobbing Aller verst går det ut over Stein Arne, som kommer fra en kristen bondefamilie og lukter fjøs. «Han blir slått hele tida…. Som ei tomflaske som ligger på bakken og bare må sparkes i.» Stein Arvid tvinges blant annet til å stikke en jernpasser i en stikkontakt, får oppoverhår og kjeft av lærerne.

Tiger Garté levner ikke lærerstanden mye ære. De framstår som «sheriffer med bananer i pistolhylsene». Og advarer usikkert mot ikke tulle så mye, når Stein Arvid har blitt lynsjet som homo etter gymtimen fordi han har ståtiss i dusjen. Men Stein Arvid har et frirom; naturfagstimen. Da hiver Brynjar og Conny og co. seg over læreren. Han gikk med slips inntil de presset hodet hans ut av vinduet og klippet slipset av.



Bygd og bil


Det sies at skjønnlitteraturen består av variasjoner over et nokså begrenset antall temaer. Tematikken i denne boka er langt fra ny. Bare sist høst kom det minst to debutanter med skildringer av ungdom og bygda og biler. Det som gjør denne boka så særegen er innfallsvinkelen. Trym henvender seg til seg selv en gang i framtida. Han skriver uten dikkedarer eller føleri.

Som når han forteller om Ann Beate. Hun var stille og med null selvtillit, og derfor et lett bytte på fest. De skjenker henne full og «når hun holder på å slokne er det fritt fram. Førstemann til mølla får kjøtt på kølla». Her er fester med fyll, voldtekt, spy og galskap, skildret med et språk og rytme som oppleves helt autentisk:



Intensitet


«Det lever noe så jævlig. Det sprenger inni oss og jeg vil faen meg bare eksplodere i villskap,» sier Trym et annet sted. Til tross for at Trym på ungdommers vis aldri slipper oss inn på livet, klarer Garté å få fram en sårhet og intensitet som gjør at i hvert fall jeg nesten blir svimeslått.

Spesielt når han skildrer forholdet til barndomskompisen Robban. Robban faller raskt utenfor og blir et nådeløst offer for rovdyrene. Trym er en feiging. Han fornekter kompisen gang på gang, med en selvforakt som eter ham opp innvendig.



Henger seg


Hvordan overlever man ungdommens råhet? Noen overlever ikke. Storebroren til Robban hengte seg på låven, og etterlot seg en halvferdig Kawasaki. Den mekka Robban ferdig, og lot den stå som et minnesmerke over attenåringen som ikke klarte mer. Som tittelen tilsier er kicket i livet motor og fart. Spinkle og bleke Robban skrur og skrur med en nesten meningsløs mekanikk.

Han får en sjelden følelse av å være i live når han endelig får kjøpt seg bil: Han flikker og mekker og pusser: «Vi kan speile oss i metallet når vi passerer. Vi kjenner varmen som brer seg i lufta. Og tenker at det er kjærlighet.»