Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Anmeldelse: «Hver gang vi møtes» på TV 2

Knalltøff Preus-hyllest

Ingen var bundet av noe som helst denne siste «Hver gang vi møtes»-kvelden. Vi anmeldte som vanlig låt for låt.

SISTE KVELDEN: Tuva Syvertsen hyller Anne Grete Preus med Veslefrikks «Du kan ikke eie meg» denne siste kvelden med gjengen i «Hver gang vi møtes». Hun har den sterkeste terning-statistikken i seriens historie her i Dagbladet. Alle foto: TV 2
SISTE KVELDEN: Tuva Syvertsen hyller Anne Grete Preus med Veslefrikks «Du kan ikke eie meg» denne siste kvelden med gjengen i «Hver gang vi møtes». Hun har den sterkeste terning-statistikken i seriens historie her i Dagbladet. Alle foto: TV 2 Vis mer

TV: TV 2 bryter med det tradisjonelle duettprogrammet som vanligvis avslutter «Hver gang vi møtes», og lar i stedet artistene synge låter som betyr noe spesielt for dem. Det åpner for oppsummering, pludring, historier, gjester og kanskje noen andre overraskelser. Og - et par duetter blir det likevel. Dette mener vår anmelder om kveldens tolkninger:

Chis Holsten: «You've Got A Friend» (Carole King)

Chris åpner med en 49 år gammel låt, skrevet av Carole King. James Taylors versjon, også den fra 1971, er også en av hans mest populære. Den har vært sentral i barndommen, og har fulgt Chris - sjøl om den er skrevet lenge før han ble født.

image: Knalltøff Preus-hyllest

Med Chris bak el-pianoet åpner låten forsiktig før den sklir over i et r'n'b-landskap der han gir til kjenne en trygghet, sjangerforståelse og stemmetrygghet som påkaller veteraner som Ray Charles og mer moderne R&B-artister som John Legend. Låten øker i intensitet, og Chris briljerer med sin fabelaktige soulstemme. Han byr på seg sjøl og setter et flott punktum for egen deltakelse i denne serien - der han har fått vist nesten like mange sider av seg sjøl som i «Stjernekamp» i 2018. Fasit: Fem femmere og to firere. Bravo!

Odd Nordstoga og Linnea Dale: «Om du reiste din veg» («Om du lämnade mig nu») (Lars Winnerbäck)

Denne sangen ble bestilt til skuespiller Agnes Kittelsens utdrikningslag. Den er skrevet av mannen hun skulle gifte seg med, og Odd skulle synge den med Agnes. Det ligger an til prestasjonsangst allerede der.

image: Knalltøff Preus-hyllest

Lars Winnerbäck sjøl gjør den med Miss Li på albumet «Daugava»(2007), og den ble kåret til årets låt i Sverige. Intet mindre. Det er en vanskelig låt å tolke, for det skal godt gjøres å matche sårheten og flyten i originalen. Odd har oversatt til «Nordstoga-språk» og framfører den akustisk på albumet «Alene heime». Den versjonen topper riktignok denne duettutgaven med Linnea, her på tinndøl (!), men de to gjør en fin Telemark-versjon av en av Winnerbäcks mest populære låter - her med en liten countryvri.

Linnea Dale: «13 humler» (Jan Toft / Arnt Birkedal)

Rett på mer Linnea, denne gang en Vamp-sang som er et godt barndomsminne fra en tre måneder lang tur med foreldrene da hun var 15 år.

image: Knalltøff Preus-hyllest

Mer enn på den forrige sangen merkes det på innlevelsen og den myke tilnærmingen at Linnea har et helt spesielt forhold til «13 humler». Den starter forsiktig, nakent og akustisk, men får litt flere «klær» etter hvert. Arrangementet er enkelt, og hun har ikke prøvd å gjøre for mye med den. Men det trengs ikke heller. Jan Ingvar Toft synger flott på originalen, og Linnea gjør sin helt egen versjon uten i det hele tatt å levne originalen en tanke. Litt jazzfeeling i «Hver gang vi møtes» gjør heller ingen ting.

Tuva Syvertsen: «Du kan ikke eie meg» (Jarle Børresen / Anne Grete Preus)

Det er Tuva som har stått for de musikalske utblåsningene i årets sesong, og her kommer en til fra henne. Det blir ikke bare rock, men punk på lørdagskvelden.

image: Knalltøff Preus-hyllest

Tuva har valgt en Veslefrikk-låt fra 1981. Bandet hadde Norges tøffeste rockedame i front, og Tuva må sies å ha den samme posisjonen i «det beinharde folkemusikkmiljøet». En opprørsk og kamplysten Anne Grete Preus synger på originalen, som har et klart politisk budskap. Tuva gjør den igjen til sin - og hun gjør den enda råere enn originalen. Det gjorde hun også da hun sang «Fryd» da Preus ble innlemmet i Rockheim Hall of Fame for sju år siden. Anne Grete er dessverre ikke blant oss lenger, og Tuva kunne ikke gitt henne en bedre og fornyet hyllest enn dette. Tuvas knallsterke fasit: Tre seksere og fire femmere! Det har aldri skjedd før i «Hver gang vi møtes» her i Dagbladet.

Frida Ånnevik: «Kvite svaner» (Tor Karseth)

Frida har valgt en låt som er skrevet av hennes egen far, som er visesanger. Kanskje har han aldri hatt et større publikum som låtskriver?

image: Knalltøff Preus-hyllest

Frida gjør ikke skam på en av hans nærmere tusen sanger. Du må nesten være fra Hamar for å levere en tekst om Skibladner med tekstlinjer om at «Mjøsa er en gave» og «Mjøsa er som havet». Og - dette er tydeligvis kvelden for de enkle virkemidlene, her to akustiske gitarer og banjo. Et stolt øyeblikk for pappa og en fin avslutning for Frida i «Hver gang vi møtes».

- Hils han faren din og si at det der var en jækla fin låt, sier Aslag. Dattera er ikke borte hun, heller.

Morgan Sulele m/OnklP: «Helt ærlig» (Magnus Clausen / Pål Tøien / Darrin O’Brien / Edmond Leary / Erik Smaaland / Michael Grier / Shawn Moltke / Terri Moltke)

Morgan Sulele er en luring. Han har tatt med seg OnklP, som var den som kanskje gjorde mest ut av sin deltakelse i «Hver gang vi møtes» for fem år siden.

image: Knalltøff Preus-hyllest

De gjør sin felles versjon av «Informer», som var en stor one-hit med den kanadiske reggaeartisten Snow i 1992. Morgan er den eneste som bare planker sin egen låt (fra i fjor). Det føles litt for enkelt, sjøl om det er et poeng at OnklP gjør et slags comeback i «Hver gang vi møtes» og kommer inn som et forsonende element med sin rap. Men de kunne i det minste gjort noe med det fryktelig enerverende vocoder-temaet som følger låten. Her har vi også sesongens lengste credit-liste. Hvor mange trengs for å skrive følgende tekstlinje: «Helt ærlig, du gjør at jeg føler meg helt forvirra / Du gjør meg dum, dum, girl»?

Aslag Haugen m/Hellbillies: «Runnin' Down A Dream» (Jeff Lynne / Mike Campbell / Tom Petty)

Aslag har tatt med seg gjengen han vanker med til daglig. Det er selvfølgelig Hellbillies vi snakker om, men han har valgt en coverlåt. Og en kul en.

image: Knalltøff Preus-hyllest

Jeg kan ikke huske at «Hver gang vi møtes» har hatt en mer rocka og energisk avslutning, med et utrolig kult gitarriff som gjennomgangstema. Kanskje er det «planking», men den er gjort med stil - og minner om da Aslag sang på engelsk i countryrockbandet The Respatexans.

Aslag har valgt en låt av avdøde Tom Petty, som kjørte en stil som har inspirert til den mest rocka delen av Hellbillies. Aslag er jo en slags norsk Petty om vi tenker oss om, og her fraserer han som ham også. Truls Hval har vært supergitaristen i «Hver gang vi møtes» i år også, men inn fra høyre kommer Aslags gitarbror Lars Håvard Haugen og smeller til med en voksen gitarsolo som blir noe av det siste du hører fra Kjærnes gård i år (sjøl om den dessverre blir litt borte i tv-miksen i starten).

Og alle var enige om at det hadde vært ti hyggelige dager, redigert ned til åtte programmer. Årets nivå har vært høyt, med mange prikker på terningen. Blir det en ny runde neste år? Det vet bare TV 2. Lista ligger høyt nå. Jakten på artister er trolig allerede i gang, så spørs det bare hvem som klarer å overtale hvem. Takk for i år!

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!