Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Anmeldelse: «Selvportrett»

Knapt sett noe sterkere

Dokumentarfilmen «Selvportrett» handler om skam og smerte omgjort til kunst.

«Selvportrett»

5 1 6

Dokumentarfilm

Regi:

Margreth Olin, Katja Høgset, Espen Wallin

Skuespillere:

Lene Marie Fossen, Torill Fossen, Geir Fossen, Morten Krogvold

Premieredato:

17. januar 2020

Aldersgrense:

12 år

««En film til å gråte av.»»
Se alle anmeldelser

FILM: Det er som å ha et naziregime i sin egen kropp. Slik karakteriserte fotokunstneren Lene Marie Fossen anoreksien, sykdommen som tok livet av henne, 33 år gammel. Da hun døde i oktober i fjor, var dokumentarfilmen «Selvportrett» ferdig innspilt. Det er blitt en rystende film; en film til å gråte av.

Dokumentarfilmmakerne Margreth Olin, Katja Høgset og Espen Wallin har laget et portrett som både er et sykdomsforløp i all sin gru, og samtidig et kunstnerportrett som yter rettferdighet til det som viste seg å være en av Norges mest talentfulle fotografibegavelser. Det er også en oppveksthistorie om et barn som nektet å bli voksen. Som ville fryse livet fast som 10-åring, og som klarte det; hun opplevde aldri noen fysisk pubertet.

Madonna-aktig

Det føles nesten paradoksalt at Lene Maries egne svart/hvitt-portretter som innleder filmen, nesten utelukkende består av gamle mennesker. Tannløse, rynkete, værbitte mennesker fra den greske øya Chios hvor hun stadig vendte tilbake for å fotografere. Det var også der hun fant kulissene for sin selvportrettserie der hun framstår delvis avkledd, så radmager at man kan telle hvert ribbein i den blottede brystkassen hennes. Hun befinner seg i et forfallent leprasykehus, i et rom med ødelagte jernsenger, løs murpuss på de falmete blålige veggene og et slags kors øverst der lyset trenger inn utenfra.

Det er noe Madonna-aktig over positurene hennes. Fotograf Morten Krogvold mener de leder tankene hen på maleren Caravaggios bevisste bruk av lys og skygge. Man tar seg i å synes at bildene er vakre – men grufulle. Hun sier det best selv: Det er vakkert, men ikke pent.

Sakte selvmord

I det hele tatt er hun forbausende talefør og reflektert omkring sin egen lidelse. Hun mener at anoreksien handler om å skru av alle følelsene og begå et sakte selvmord. Det er som å være i en bygning som brenner, uten å finne noen utgang. Hun er en nonne, hun er i et fengsel. Der kreftpasienter møtes med sympati, blir anorektikere betraktet som bortskjemte. Det er jo bare å begynne å spise, ikke sant?

Mor Torill og far Geir er til stede i dokumentaren og forteller om 10-åringen som spiste stadig tynnere brødskiver, som ble innlagt på sykehus til 14 dagers oppfeting og deretter overlatt til foreldrene igjen. De sto fram i avisreportasjer og fortalte om 11-åringen som veide 26 kilo, om stadige innleggelser. Og om dilemmaene omkring bruken av tvang. Den som leter et svar på årsakene til spiseforstyrrelser og selvskading blant barn og unge, vil både gå hoderystende og uforstående fra denne filmen, men samtidig med en dypere erkjennelse, vil jeg tro. Dette er ingen lek blant forfengelige jentunger. Anoreksi er psykiatriens mest dødelige sykdom.

Etisk dilemma

Noen vil kanskje innvende at Lene Maries selveksponering reiser etiske dilemmaer. Er de vakre selvportrettene en dødelig posering som kan anspore andre? Er det uetisk å blottstille henne i fotoutstillinger og samlinger? Selv spurte hun sin mor om hun følte skam ved å se sin egen datter så naken og hudløs. Moren avviste det, i en tydelig anerkjennelse av portrettenes kunstneriske verdi. Den er egnet til å overskride skam. Smerten er transformert til kunst i Lene Marie Fossens selvportretter.

Filmen følger henne det siste året mens hun blir stadig svakere. En bilulykke har ødelagt noe i nakken hennes, og hun sliter med så sterke smerter i nakke og rygg at det går ut over fotograferingen – som tross alt var hennes livbøye.

Jeg har knapt sett en dokumentarfilm som har berørt meg sterkere. Det er godt å vite at hun selv har gått god for den før hun døde.

«Selvportrett» har ordinær premiere 17. januar 2020.