TROLLTREND: Troll gjør comeback for tida. Den svenske forfatteren Stefan Spjut har fått mye forhåndsomtale for sin roman, som lovprises av blant andre Karl Ove Knausgård.
Foto: Nina Hansen / DAGBLADET
TROLLTREND: Troll gjør comeback for tida. Den svenske forfatteren Stefan Spjut har fått mye forhåndsomtale for sin roman, som lovprises av blant andre Karl Ove Knausgård. Foto: Nina Hansen / DAGBLADETVis mer

Knausgård elsker grøsseren hans om troll i svenske skoger

Stefan Spjuts roman er nærmest dømt til å bli en liten nedtur.

ANMELDELSE: En julidag i 1978 er lille Magnus på hytteferie med sin mor. Det er en underlig stemning i skogen rundt dem, dyrene oppfører seg rart. Noe veldig stort kommer ut fra skogen, moren skriker, gutten forsvinner.

Moren insisterer på at det var et troll som tok gutten, men ingen tror henne. Ti år senere tar den kjente naturfotografen Myrén et flybilde over naturreservatet Sarek. Da han fremkaller bildet ser han en bjørn, med en liten hvit skikkelse på ryggen. Skikkelsen likner noe midt mellom menneske og dyr.

Dvergliknende skikkelse
Jula 2004 oppsøker Myrèns barnebarn Susso gamle Edit i den lille bygda Vaikijaur i Jokkmokk. Edit forteller at hun flere dager har observert en dvergliknende skikkelse borti skogen, som stadig står der og liksom vil advare om noe. Edit har et barnebarn som stadig er på besøk.

Samtidig - på en avsidesliggende gård ikke så langt unna - bor einstøingen Seved med familien. En morgen finner han alle bilene veltet, og moren Eivor sittende i kårhuset i en grusom forfatning...

Overdådig mottagelse
Jeg røper ikke for mye når jeg sier at det handler om troll. Nærmere bestemt Stalloer fra samisk mytologi; «store fæle figurer som noaiden tegnet på trommen sin. Brysomme og dumme. Med en hang til menneskekjøtt.» 

Stefan Spjuts krimgrøsser om disse mytiske skikkelsene har fått en overdådig mottagelse: Han omtales som en stilistisk bedre utgave av Stephen King. Boka er blurbet som «en fantastisk roman» av Karl Ove Knausgård, og kritikere holder den som en av de beste skrekkromanene de noensinne har lest.  

Knausgård elsker grøsseren hans om troll i svenske skoger

Da må den jo være god, tenker jeg mens jeg leser — og venter. På at skrekken skal ta meg. Det tar tid — og når den kommer er det ikke på grunn av trollene, mer på grunn av krimaktige element der skumle menn sitter i bil og lokker barn med godter og skrømt.

Virkelighetsnært
Likevel er det noe usedvanlig fengende ved denne rare boka. Spjut har villet skrive så virkelighetsnært som mulig, i den hensikt å få oss til å tro at trollene er reelle. Han har diktet inn virkelige personer; svenskenes Theodor Kittelsen, maleren John Bauer - og svenskenes versjon av en Erik Bye, radiomannen Sven Jerring. Begge med et nært forhold til troll og skrømt, skal vi tro Spjut.

Og så har han fått til en stemning, en sanselighet i denne boka, som gjør at vi nesten kan lukte skogen, fukten og forfallet — og skitten som skrømtene og trollene omgir seg med. Så virkelighetsnært at det bokstavelig talt minner om det vi kaller skitten realisme. Spjut bruker tid på detaljer, rekvisitter om du vil, for å mane frem stemningen der oppe i nord, og de dels karikerte tause typene. Visse av dem så nær karikaturen at de kan likne trolljegeren til Otto Jespersen. Personene er fascinerende nok, men de er nokså vage, nærmest skisseaktig portrettert. Og her er jeg i tvil om denne vagheten er bevisst gjort fra Spjut, eller om han bare ikke helt har fått det til.  

Sterke krefter
Mer enn å bli skrekkslagen, får jeg godhet for disse trollene og skrømtene. Hundrevis av år gamle, ensomme og heslige — like dumme som de er farlige. Liksom i fantasylitteraturen er de verken onde eller gode. Snarere er det sterke krefter mennesker må holde stangen. I denne boka slippes disse kreftene løs, og Spjut er allerede i gang med oppfølgeren.

Den ser jeg fram til, riktignok uten helt å kunne gjøre rede for hvorfor.