Knausgård har pause fra skjønnlitteraturen

... men det hindrer ham ikke fra å slippe bok til høsten.

Lillehammer 20130529. Litteraturfestivalen på Lillehammer. Vi treffer Maria Zennstrøm og Karl Ove Knausgård for en prat om deres prosjekter. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet
Lillehammer 20130529. Litteraturfestivalen på Lillehammer. Vi treffer Maria Zennstrøm og Karl Ove Knausgård for en prat om deres prosjekter. Foto: Anita Arntzen / DagbladetVis mer

LILLEHAMMER (Dagbladet): Karl Ove Knausgård er en travel mann. For tida skriver han på førsteutkastet av filmmanuset til boka «Ute av verden».

Dessuten skriver han på en essaysamling som skal komme ut i høst. Boka utgis av Oktober forlag, og handler om Anders Behring Brievik, litteratur, og kunsten til Cindy Sherman, Sally Mae og Francisca Goodman.

Da Dagbladet møtte ham og den svenske forfatteren Maria Zennström på Litteraturfestivalen i Lillehammer, var det ikke som forfatter, men som hennes forlegger og oversetter.

- Har du en pause fra skjønnlitteraturen?

- Ja. Det koster så mye om man skal skrive noe bra, det må handle om liv eller død hvis det skal bli bra. Og det tar lang tid. Det vet Zennström også, sier Knausgård.

Pelikanens første Maria Zennström er den svenske forfatteren Knausgård er forlegger og oversetter for på det nyoppstartede forlaget Pelikanen. Boka hennes, «Hvordan ser livet ut hvis man ikke har nok kjærlighet?», kommer ut på norsk i dag. Den er skrevet i dagboks form, med Zennström selv og hennes nærmeste slektninger som rollefigurer. Den tok henne syv år å skrive.

- Vi gir bare ut bøker vi liker, sier forleggeren Knausgård.

- Dette er den første vi valgte. I Sverige leses den som høyverdig litteratur, men for meg var den nesten noe helt annet enn litteratur.

- Hva da?

- Det var ... liv. Det kommer fram utrolig mange erfaringer - begjær, avhengighet, ting man kanskje ikke ville skildre i det hele tatt. Også handlet den om særegne kvinneerfaringer. Som mann synes jeg det var veldig interessant, sier Knausgård.

Les utdrag fra «Hvordan ser livet ut hvis man ikke har nok kjærlighet?» her.

Barnløshet og slemme menn Knausgård har blant annet hengt seg opp i et tabu som står sentralt i boka, men som han ikke kan huske å ha sett noe annet skjønnlitterært verk gi seg i kast med: barnløshet.

- Det er jo en erfaring man ikke kan ha som mann, knyttet til kropp og biologi — et savn vi aldri kan kjenne, sier Knausgård.

- Du sier også at Zennström skildrer mennene i boka nådeløst, nærmest ondskapsfullt. Hvordan var det å lese noe sånt?

- Farlig. Det føles farlig å bli sett på den måten hun gjør. Også på menn som kjæreste. Men ingen av mennene er skildret kjærlighetsløst eller hatefullt. Ingen hyllest kan vel være mer komplett enn en som bejaer alle en persons sider — både gode og dårlige, sier han.

Farsportrett Zennström er nå i gang med et nytt prosjekt, og i likhet med i «Min kamp», skal hun skrive fram et farsportrett.

- Han var essayist og kritiker. Det blir en roman, men denne gangen ser jeg ikke lenger innover, eller mot der det trykker. Nå har jeg kilder å forholde meg til — folk som kjente ham, arkiver, sier Zennström.

Boka vil handle mye om farens samfunnsengasjement som skribent, og hvordan det skiller seg fra rollen til dagens forfattere.

- Veldig få forfattere våger i dag å uttale seg om politikk, eller andre ting som har med noe annet enn kultur og litteratur å gjøre, sier hun.

Beirut blues Knausgård ble nylig konfrontert med denne rollen, da han var i Beirut.

- Jeg leste fra «Min kamp», der var noen fra Palestina, noen fra Syria, alle fra land i betente situasjoner. Det var enormt ubehagelig å lese noe så selvopptatt. Etterpå kom en mann i 60-åra bort til meg og spurte: «Hva er det du skriver på nå?» «Essays», sa jeg. «Noe om politikk?» Da jeg svarte nei, gikk han, sier Knausgård.

Han sammeligner erfaringen med å være en norsk turist i Afrika, og kjenne på sin egen rikdom midt oppi all fattigdommen.

- Den umiddelbare reaksjonen er jo skam i en sånn situasjon. Samtidig er jo litteraturens styrke nettopp at den er fri, at man ikke skal tvinges inn i gitte tankebaner, sier han.

- Der overrasket faktisk faren min — han var mindre politisk enn jeg trodde. En gang skrev han: «Ideologi er kunstens største fiende», skyter Zennström inn.