Knausgård, Karl Ove

Slik ble jeg forfatter:

- Helt siden jeg var liten har jeg likt å lese bøker, og skrivelysten kom fort etter. Da jeg var ti år gammel, skrev jeg en roman om en seilskute. Broren min satte meg på plass: «Det er ingen som skriver romaner om seilskuter og om gamle dager lenger. Romaner må handle om samtiden!» Det syntes jeg var synd, for jeg var veldig fascinert av tidligere historiske epoker. Etter å ha gått på Skrivekunstakademiet i Bergen, da jeg var nitten, skrev jeg en ny roman som dessverre ble refusert. Nå er romanen min ute - og jeg er glad for at jeg har kunnet veve inn tidligere epoker inn i min historie. Og for at broren min tok feil...

Hva er din beste leseropplevelse?

- Ursula K. LeGuins science fiction-serie for ungdom var noe jeg satte pris på i 13-14-årsalderen. Her en sommer hadde jeg dessuten et kick på Marcel Proust. Det som binder disse opplevelsene sammen er at de hverfor seg har frambrakt et nærmest visuelt inntrykk av en egen, ny verden.

Litterære forbilder:

- Det er mange skrivestiler og forfattere jeg liker godt og respekterer, men noe egentlig forbilde har jeg vel ikke.

Hvordan liker du å jobbe?

- Da jeg arbeidet med denne boka, snudde døgnet seg fullstendig. Jeg kunne stå opp ved midnatt og spise frokost, for så å arbeide til 1600-tiden og stupe i seng. Dette er ikke en gunstig måte å arbeide på, det er for eksempel veldig spesielt å se tippekampen på video klokka tre om natta. Dette går veldig hardt ut over andre sider av livet, og jeg skal få litt mer stabile rutiner når jeg skal skrive på min neste bok.

(Dagbladet.no 28.09.1998)