Knausgårds nye bok er bedre enn «Min kamp»

Famlende, men modig forsøk på å tenke høyt.

NY BOK: Tittelen på Karl Ove Knausgårds første essaysamling lyder «Sjelens Amerika». Det er naturlig å lese den i sammenheng med maratonbedriften «Min Kamp I-VI»
Foto: Berit Roald / Scanpix
NY BOK: Tittelen på Karl Ove Knausgårds første essaysamling lyder «Sjelens Amerika». Det er naturlig å lese den i sammenheng med maratonbedriften «Min Kamp I-VI» Foto: Berit Roald / Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

ANMELDELSE: Med «Sjelens Amerika» vender Karl Ove Knausgård tilbake til flere av temaene fra «Min kamp». Men med essayets form blir refleksjonene ofte mer nyanserte. Er dette hans beste bok så langt?

Fremdeles hungrer Knausgård etter virkelighet, etter det som er ekte. Med en referanse til den amerikanske forfatteren David Shields drøfter han hvordan dette har gjort seg gjeldende i litteraturen generelt de siste tiårene: «vil vil ha det autentiske, vi vil ha verden tilbake», skriver Knausgård, men påpeker samtidig at det er en uoppnåelig forestilling.

Shields har også sagt at hvor han før var villig til å skrive romaner som skapte større rom rundt refleksjonene sine, foretrekker han nå den rene refleksjonen. Hvor «Min kamp» uttrykte førstnevnte strategi, essayistiske partier omsluttet av et enormt korpus, kan Knausgårds tekstsamling uttrykke en dreining mot en knappere framgangsmåte hvor konteksten er fraværende eller mer begrenset — nærmest som en intensivering av virkelighetshungeren, som hos Shields.

Flere av disse tekstene er riktignok skrevet før «Min kamp», men flere er også nye, og måten de presenteres på er samlet sett også en annen enn hvordan romanen skaper en større spenning mellom del og helhet. Et slikt påtrykk fra konteksten kan være det som redder de mest banale refleksjonene fra å framstå som banale fordi de i romanen kan virke mer flertydige. «Et av romanens viktigste kjennetegn er at den er ironisk», skriver Knausgård i essayet «Litteraturen og det onde» og påpeker at ethvert utsagn, enhver setning, er omsluttet av et hele som virker tilbake på ytringen og gir den en større kompleksistet enn den ville hatt i for eksempel en pamflett eller i en nyttårstale. Det er hvorvidt litteraturen kan være moralsk eller amoralsk Knausgård er inne på her, men det kan også forstås videre, om litteratur generelt.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer