LITE TROVERDIG:   Kulturminister  Thorhild Widvey Foto: NTB / Scanpix
LITE TROVERDIG: Kulturminister Thorhild Widvey Foto: NTB / ScanpixVis mer

Knefall for OL-pampene

Ingress

Meninger

Striden om vinter-OL i Oslo er i ferd med å tilspisse seg. Regjeringen må ta standpunkt i løpet av kort tid. Dens innstilling skal behandles i Stortinget i løpet av høsten. Sier Stortinget ja til en statsgaranti på 35 milliarder kroner, må Oslo sende endelig søknad 7. januar neste år. I en slik situasjon er det ikke rart at frontene hardner til, og at det blir viktigere å vinne enn å ha rett. Politisk er nemlig OL-saken kompleks og betent. En lang rekke meningsmålinger viser at et solid flertall av folket ikke vil ha noe OL. Mot seg har de en koalisjon av idrettsorganisasjoner, ledende politikere og næringslivet. LO-lederen og NHO har sagt ja. Ap-leder Jonas Gahr Støre er positiv, men taktisk avventende. Frp og finansminister Siv Jensen sier blankt nei, mens tunge deler av koalisjonspartneren Høyre er for.

En slik situasjon innbyr til taktiske triks og strategisk unnfallenhet. Sist ute er kulturminister Thorhild Widvey. Hun gikk tidlig ut og forsikret at Oslo-OL vil være et norsk prosjekt hvor vi vil ha kontroll med rammene og kostnadene. Beviset på det var at statsråden i et brev til IOC tok forbehold om å overholde alle delene av det olympiske charteret. Fra før hadde både Oslo kommune og Norges Idrettsforbund - de egentlige søkerne - sagt et uforbeholdent ja. Charteret er et avtale- og styringsdokument som gir IOC råderett over OL-arrangementet, også når det gjelder ekstra kostnader.

Nå viser det seg at kulturminister Widvey, etter flere runder med IOC, likevel har avgitt en uforbeholden erklæring om å overholde charteret. At hun i ettertid forsikrer at det skal forhandles med IOC om mulige ekstrakostnader, har liten betydning. IOC har siste ord. Thorhild Widveys troverdighet i OL-saken er betydelig svekket etter dette knefallet.

Tilhengerne av OL har etter hvert skjønt at IOC er den viktigste hindringen på veien mot et en vinterolympiade i Oslo. De hevder Oslo-lekene kan reformere et foretak som preges av et stivt hierarki, en udemokratisk organisasjonsform, total kommersialitet og tradisjoner for korrupsjon. Det er mer enn overmot. Det er å føre folk bak lyset. Vil vi påvirke IOC, er det mest effektive våpenet å si nei til et arrangement som i sin nåværende form har overlevd seg selv.