Knivskarp Nesbø på sitt beste

I storform i blanding av thriller og mordmysterium.

MINDRE GRAFISK: Jo Nesbø er på leting etter motivasjonen for drap i sin nye roman, «Kniv». Skildringen av grafisk vold og bestialitet er ikke så hyppige som de pleier. Foto: NTB Scanpix
MINDRE GRAFISK: Jo Nesbø er på leting etter motivasjonen for drap i sin nye roman, «Kniv». Skildringen av grafisk vold og bestialitet er ikke så hyppige som de pleier. Foto: NTB ScanpixVis mer

Jo Nesbø har gjort det igjen. Hans nye roman, «Kniv», er en fabelaktig og forrykende spenningsroman. Og en krim på høyt nivå.

Innslagene av grafisk skildret vold er færre enn vanlig, Boka er både en thriller og et mordmysterium av godt, gammeldags merke, der alle løse tråder nøstes elegant opp i løpet av det 519 siders dramaet.

Det er ikke lett å skrive om denne boka uten å røpe for mye av handlingen. Allerede på side 56 får Harry Hole beskjed om et drap som bærer hele handlingen i boka.

Vil ha barn

Inntil da tror vi at intrigen hovedsakelig dreier seg om den første seriemorderen Hole fikk arrestert som ung politimann. Svein «Forloveden» Finne (som også dukker opp i forrige bok, «Tørst») er satt fri etter endt soning. Han er fortsatt livsfarlig. Hans spesialitet er å voldta kvinner for å gjøre dem gravide.

På side 205 skjer en avgjørende vending, som endrer kursen i boka. En rekke mennesker dukker etter hvert opp i kulissene. Det er mulig å se på «Kniv» som et kammerspill, riktignok med ganske mange aktører. Flere av disse byr på historier i historien, som flettes naturlig inn i oppklaringen av mysteriet.

Ikke død ennå

På side 382 ser det ut til at det er ute med Harry Hole. Men Nesbøs trofaste lesere vet at dette er en mann som tåler mye, og vi tar sjansen på å røpe at han kommer levende fra det også denne gangen. Mot slutten av boka rydder han opp på sin sedvanlig suverene måte. Jeg tror vi kan være garantert at han vender tilbake. Han har nok å gruble over når denne boka slutter.

Henvisningene underveis er mange for oss som liker slikt. Boka «Terningmannen» av Luke Rhinehart har en viss betydning, det samme har psykiateren Paul Mattiuzzi og hans teorier om de åtte mordertypene. Mordets motivasjon er et av de mange temaene i «Kniv».

Hilsen til Michelet

Et sted skriver han om Harry Hole: «Den drukner ei som henges skal. Han visste ikke hvorfor ordtaket plutselig dukket opp i hodet hans.» Det vet vi, dette er en hilsen til Jon Michelets debutroman fra 1975. Nesbø lar til og med klimaks i boka foregår ved Smedstad-dammen, som figurerer i som åsted hos Michelet.

Her er også bøttevis med musikalske henvisninger. Harry Holes LP-samling (1500 plater) får en ikke uviktig plass i handlingen. Og selvsagt skriver Nesbø som den rene ekspert om kniver, som er Svein Finnes spesialvåpen. Kniver går også igjen i billedbruken, som når «kroppen skar som en kniv gjennom vannet». Mer tvilsom er denne metaforen: «Som en kniv av disharmoni skar den seg inn i øret, lyden av død som nærmet seg.»

Lykken gror

Nesbø skriver med sterkt og hardkokt driv, særlig i actionsekvensene. Han levendegjør personer ned til minste bifigur med stor troverdighet. Han er ikke alltid like overbevisende i mer «filosofiske» partier. I første del av boka står det mye om lykke, for eksempel her:

«Harry hadde vært lykkelig. Men lykke er som heroin, har du først smakt den, har du først erfart at lykke finnes, vil du aldri helt kunne avfinne deg med det vanlige lykkeløse livet. For lykke er noe annet enn tilfredshet. Lykke er ikke naturlig. Lykke er en dirrende unntakstilstand, det er sekunder, minutter, dager som du skjønner at ikke kan vare

Lykkelige fugler

Og så videre. Patosen blir et stilbrudd, slik den også gjør det i en kapittelinnledning som starter slik: «Fuglene sang av lykke i Lyder Sagens gate.» Eller som her, om kjærlighet: «For de hadde funnet skatten hos hverandre. Kjærligheten. Den med stor k, den som er så eksklusiv at du skal være faen så glad om du får oppleve den – og får den gjengjeldt – én eneste gang i livet

Nesbø er bedre når han skildrer slike følelser gjennom handling enn når de står der som tankefulle og klisjéfylte påstander.

En tørst helt

Disse beskrivelsene er der åpenbart for å vise det store spennet i Harry Holes kompliserte, indre liv. Hans drøm om harmoni har sin mørke kontrast i en undergangsdrift som får sitt uttrykk i selvdestruksjon og alkoholmisbruk. «Kniv» handler også om dette; fra starten er Harry Hole tilbake i sumpene, med fyll, slåssing, hukommelsestap, dårlig samvittighet og sentimental lengsel etter kjærlighet.

At damene til tross for dette trekkes til ham, blir også bekreftet. Til tross for at han ikke bare stinker av «daggammel fyll» men også av en lukt som minner en kvinne om «amalgam, aldershjem og råtne bringebær». Her går Nesbø våre vinanmeldere en høy gang.

Men innvendingene blir små når vi står overfor en kriminalroman av dette kaliberet. Som forfatteren skriver: «Livet var en dansetilstelning for døgnfluer.» Med Jo Nesbø som en dyktig koreograf.