Knockout-kunstneren

Michael Manns film «Ali» om tidenes tungvektsbokser, Muhammad Ali, kom aldri på kino i Norge. Den var for dyr. Nå er den omsider klar for et norsk publikum - på DVD. Myten om Muhammad Ali er blitt en industri. Hvorfor? Svaret er enkelt: Fordi han var størst.

  • Les anmeldelsen av «Ali» Midt på natta, 30. oktober 1974. Fra klokka fire om morgenen og utover ligger jeg våken og hører på radio. Ikke på NRK, det er selvsagt svenskene som overfører kampen mellom Muhammad Ali og George Foreman. Selve kampen. Tidenes kamp. «The Fight», som tittelen lyder på Norman Mailers briljante bok om dette høyt profilerte arrangementet. Boksingens to giganter møter hverandre i Kinshasa, hovedstaden i Zaore, tidligere Kongo i Afrika, der dikteren Joseph Conrad fant sin visjon av «mørkets hjerte».

    Muhammad Ali i Afrika! Tilbake til slavenes utgangspunkt! Den svarte helten fra USA, mannen som nærmest av politiske årsaker konverterte til islam og skiftet ut sitt døpenavn Cassius Clay. Slavenavnet, som han kalte det. Ali betraktet kampen mot sin like svarte slagbror George Foreman som et slag mot amerikansk, kristen, hvit kultur. «Ali Bombaye!» ropte folk til ham i Zaore. «Ali! Drep ham!»

    Det skurret på radioen. Det fikk holde med en svensk reporter. Men for en tragedie at norsk radio ikke lot Bjørge Lillelien kommentere denne kampen. Bjørge som elsket boksing. For en orgie av poesi det ville blitt; knockout-artisten Ali i ringen og ordsjongløren Bjørge foran mikrofonen.

    VERDEN HAR ALDRI


    sett en bokser maken til Muhammad Ali. Han var mye mer enn en idrettsmann. Ali var en politisk opprører, en folkehelt, et velkjent ikon over hele kloden. Han var en ubeskjeden flåkjeft og en tenksom humanist, en barnekjær far og en råsterk muskelmann, dessuten verdens første rapper med sin brautende ordflom på rim. I bokseringen var han en kunstner, en blanding av ballettdanser og jagerfly. Han gjorde boksingen til en symbolsk kamp mellom det gode og det onde.

    Ali formulerte hele sin livsfilosofi i én setning: «Flyt som en sommerfugl, stikk som en bi.» Slik opptrådte han i ringen og slik levde han. Han var idrettens Miles Davis. I sin karriere hadde han like mange ups and downs som Elvis Presley. Og som Elvis var han en «konge» i sitt rike. «I'm the King of the World!» brølte han - etter å ha slått ut bulldoseren Sonny Liston i 1964 og blitt tidenes yngste verdensmester i profesjonell tungvektsboksing.

    Men som Elvis tøyde han sine grenser ut over det som var mulig å leve opp til. Mot slutten liknet de hverandre; Elvis som en feit og neddopet sanger på konsertscenen, Ali hjelpeløs og utrangert i bokseringen. Men for noen drømmer de hadde levd opp til, begge to! Og for noen drømmer de sådde.

    I DAG ER MUHAMMAD ALI


    en industri. Storfilmen «Ali» er ett produkt i en flom av biografier, analyser, filmer, dokumentarer, fotobøker og popsanger tilegnet Ali. Bøkene inneholder alt fra zenbuddhistiske analyser til vitnesbyrd fra utslåtte Ali-ofre. Han huskes av flere generasjoner. Han er også til stede selv, der han fortsatt vakler ordløs og oppblåst omkring på kloden, et offer for den såkalte Parkinsons sykdom - og sannsynligvis noen hundre slag for mye mot hodet. En tårevåt seanse fant sted da en redusert Ali tente den olympiske ild under lekene i Atlanta.

    Så seint som i høst dukket han opp på bokmessa i Frankfurt, der han reklamerte for en gigantisk fotobok med bilder av seg selv. Verdens største bok. The greatest book in the world, selvfølgelig.

    ALIS HISTORIE ER


    det stoffet legender er laget av. Født i Louisville i Kentucky i 1942. OL-mester i Roma 1960. Verdensmester i 1964 etter å ha slått ut Sonny Liston. Ble militærnekter. Ville ikke slåss i Vietnam og henviste til at «ingen vietcong har noen gang kalt meg nigger». Ble dømt til fem års fengsel i amerikansk rett og fratatt både tungvektstittelen og retten til å bokse i USA. Han kastet den olympiske gullmedaljen i elva i protest mot behandlingen.

    I 1971 ble dommen opphevet. Ali vant tungvektstittelen tilbake to ganger, først mot George Foreman i 1974, deretter mot Leon Spinks i 1978. Han ble en celebritet som møtte de store i sin samtid, fra Mao til Brezjnev, fra Elvis til Beatles, fra Frank Sinatra til Andy Warhol.

    Ali ville være en gud på jorda, samtidig som han stadig lovpriste den guden han mente å ha fått sine nådegaver fra. Og han visste at det kostet. Som han skriver i selvbiografien «Den største»: «Hvis prisen for å være tungvektsmester er en brukket kjeve, en knekket nese, brudd på hjerneskallen eller et ødelagt ansikt, betaler man den dersom man vil være tungvektskonge.»

    KINSHASA PÅ SKURRENDE


    svensk radio. Jeg sitter dirrende svett og hører hvordan Ali i runde etter runde lar seg bombardere av George Foremans sleggetunge slag, mens han selv ligger nesten vannrett i tauene. Så slår han tilbake.

    I åttende runde reiser han seg som en bråvåknet matador og hogger til. Ett slag! Og den gigantiske Foreman seiler gjennom lufta før han drønner i kanvasen og blir liggende.

    Seinere kunne vi lese Alis egen versjon av denne eventyrlige avslutningen, i boka «Den største»:

    «Jeg ser George prøve å trampe tilbake, prøve å gjenvinne likevekten. Jeg fyrer av en rett høyre mot haken hans og legger alt jeg har i slaget. Jeg treffer ham nesten rett på hakespissen, og han står stille.

    Etter kampen sier Archie Moore at slaget ville ha slått ut hvem som helst, men jeg vet at George ville vært sterk nok til å stå imot hvis jeg hadde prøvd det tidligere i kampen.

    Jeg er klar til å følge opp med kombinasjoner, men jeg ser at han faller langsomt sammen, med et fortumlet uttrykk i øynene. Jeg vet at han har krysset terskelen over i halv drømmetilstand for første gang i sitt liv. George er nede med brustent blikk. Han hører stemmegaflene vibrere i hodet sitt, flaggermus som blåser saksofoner, alligatorer som plystrer, ser de blinkende neonlysene.»

    Og Ali legger til:

    «Jeg forringer ikke George på noen måte. Han kan fremdeles slå ut hvem som helst i verden.

    Unntatt meg.»

STEINHARDT: Muhammad Alis kamp mot George Foreman i Zaore ble en av hans tøffeste, men den sikret ham verdensmesterskapet i tungvektsklassen for andre gang.
TRIUMF: Muhammad Ali slår knock out på den råsterke Sonny Liston - for andre gang.