Knopfler med ny plate

Dagbladet møtte rocklegenden i London.

LONDON (Dagbladet): - Jeg nærmer meg det som ligger meg mest på hjertet. Og jeg nærmer meg det lydbildet jeg er på jakt etter, sier Mark Knopfler. Dagbladet møtte rock-legenden noen dager før hans nye album «The Ragpicker's Dream» blir sluppet. «Ragpicker's Dream» er et stillferdig album, som handler om dagligdagse ting, og har iørefallende enkle blues-, roots- og countryinspirerte melodier. Det er hans fjerde soloalbum, og han er synlig overrasket når vi forteller at hans forrige, «Sailing to Philadelphia», solgte 160000 i Norge.

- Jeg vet ikke hvorfor folk liker musikken min. Kanskje er det fordi jeg klarer å være den jeg egentlig ønsker å være: en fyr som sitter og lager musikk... Jeg har et rom, en god stol og min akustiske gitar... jeg tror jeg er for lat til å ha en elektrisk gitar der, og så dukker det opp ord og melodier, og en dag har jeg noe som kan bli et album.

Knopfler sier at han tidligere ikke var så interessert i innspillingsprosessen, men at alle albumene etter Dire Straits-tida har vært en jakt på det perfekte lydbildet.

«Drittsko»

- Og det har du funnet på «The Ragpicker's dream»?

- Et godt spørsmål... Men det er vanskelig for meg å svare, for jeg synes aldri det blir perfekt. Men jo, det er bra, det er nær opp til det jeg vil ha.

- Hvorfor valgte du «Ragpicker» som tittelsang?

- Fordi det har en likhet med hva jeg selv gjør... jeg samler ord og toner. Som i sporet «Quality Shoe»: Jeg så et skilt hvor det sto «kvalitetssko», men de hadde bare drittsko... andre ideer kommer fordi jeg leser eller hører om fortida og sammenlikner det med nåtida. Slik oppsto flere av sporene på dette albumet.

Et eksempel er «Devil Baby», hvor utgangspunktet er gammeldagse freakshow med vanskapte mennesker og dverger, som ifølge Knopfler har en mengde likhetspunkter med dagens talk-show og reality-TV. - Folk misforstår fullstendig, og tror at berømmelse er det samme som suksess, sier han.

11. september...

- Hva har 11. september betydd for deg personlig?

- Hvorfor spør du meg? Jeg er bare en enkel fyr med en gitar...

- Fordi alle etter terrorangrepene var enige om at det ville forandre verden. Men rock- og popindustrien er kanskje blitt enda mer ensartet i kjølvannet av 11. september. Hvor er for eksempel protestene - mot terroristene, mot USA, mot politikerne?

- Protestrop er en naturlig reaksjon uansett om vi er liberale, konservative eller radikale. Vi søker instinktivt sammen og tar avstand fra en slik redselsfull terror. Men proteststemmene er ikke like høye som de var før, kanskje fordi vi fremdeles forsøker å forstå og gi uttrykk for vårt raseri. Vi trenger tid for å forstå det som foregår. For meg er det nødvendig med ettertanke før jeg kan skrive om dette... men jeg tror det vil komme en mengde stemmer som protesterer mot at vi ikke kan forenes i et ønske om å gå framover - sammen.

En forferdelig tid

- Men dersom vi ser bort fra 11. september: I 1960- og 70-åra var protestsangene en viktig del av hverdagen. Hvor er de nå? Er det ikke mer å protestere mot?

- Jo selvsagt er det det, men du blir ikke hørt. Jeg snakket med en australsk journalist forleden dag, og han sa at «The Ragpicker's Dream» var nydelig... men den kommer ikke til å bli spilt på radio og TV fordi de bare spiller Boyband...

- ...og hva synes du om det?

- Du må åpenbart være mer intelligent enn meg for å forstå det...

- De fleste av dagens popstjerner er stjerner i en måned eller kanskje et år, så forsvinner og glemmes de. Mens du og en rekke andre som leverer kvalitet, kan fortsette i årevis og i tiår?

- Jeg var 28 da vi slo gjennom, og det er vel en av grunnene til at jeg overlevde. Men jeg synes det er en forferdelig tid for de fleste unge som forsøker å skape musikk nå. De får færre muligheter til å utvikle seg og modne. Hvis de ikke får en hit første eller andre gang, så er det ut. Det kan ikke fortsette, så jeg tror at det den australske journalisten peker på vil føre til en motreaksjon, en undergrunnsbevegelse som vil snu opp ned på musikkbransjen.

- ...og som kommersielle krefter vil overta igjen?

- Ja, selvfølgelig. Men det vil være nytt, sier Mark Knopfler.

ENKELT OG GREIT: - Jeg vet ikke hvorfor folk liker musikken min. Kanskje er det fordi jeg klarer å være den jeg egentlig ønsker å være: en fyr som sitter og lager musikk, sier Mark Knopfler, som sier han er for lat til å ha elektrisk gitar.