Knud Romer

Beinhard realisme innpakket som fiksjon: LES LES LES. Cathrine Krøger

BOK: «Jeg var tyskersvinet og mor var Hitlerkjerring.» Slik beskriver Knud Romer barndommen til Knud Romer i romanen om Knud Romer. Den er på 154 sider, skrevet i ukronologiske brokker og uten kapittelinndeling. Brokkene er fortettede skisser av skjebnene til lille Knuds slekt. Skjebner som er så ekstreme at de ikke ville overbevist som ren fiksjon.

Tyske helter

«Den som blunker er redd for døden», gir oss et annet bilde av 2. verdenskrig enn det vi kjenner fra heltelitteraturen. Her skildres tyskernes lidelse og danskenes unnfallenhet. Et Danmark som gjorde like lite motstand som Norge da de ble invadert. Desto sterkere var tyskerhatet etterpå. Også i den lille sørdanske byen Nykøbing Falster der Knud vokste opp. Mor var tysk, far dansk og selv om han var født så seint som i 1960 tilbrakte han hele skoletida i angst og ensomhet. Med lederhosen, tysk skolemat og tyske barnebursdager. Dette helt bevisst fra den stolte morens side.

Spissformuleringer

«Mor og jeg gikk våre daglige runder gjennom en by som hadde vendt oss ryggen, og vi så alt bakfra», skriver Romer. Stilen er symptomatisk for boka, som er bygget opp av karakteristikker og spissformuleringer. Av faren som var forsikringsmann, sa nei til alt, og som ikke kunne snakke, bare telle. Av onkel Helmuth som hadde opplevd Stalingrad, og hadde en hel russisk granat i kroppen. Og altså Knuds elskede mor, heltinnen i boka. Hun var student i Berlin under krigen, hennes kjæreste var tysk motstandsmann som ble henrettet, mens hun selv fikk jernkorset for å redde tyskerne fra russerne.

Urimelig

Romanen om Knud Romer er skrevet på utpust, der han tømmer seg for det helvete han gjennomgikk som liten. Den er så urimelig og unyansert at den nesten er avhengig av den fiktive innpakningen. Samtidig har den romanens Irving-aktig frodighet; med fantasten av en farfar som drev hotell uten gjester, med tante Annelise som trodde hun var kongsdatter. Først og fremst formidler Romer en sanselig råhet, en beinhard realisme som sitter.